Sist oppdatert: 07.07.2018 13:31

Sommerkonsert i Hedalen stavkirke

 

TEKST: KIRSTEN GREAKER HEIMESTØL
BILDER: ARNE G. PERLESTENBAKKEN

 

For første gang arrangerte Sommersymfonien konsert i Hedalen stavkirke. Det skjedde tirsdag 26. juni. Guro Kleven Hagen, i år kunstnerisk leder for Sommersymfonien, ønsket velkommen og ledet konserten. Hun var satt opp for å spille på et av stykkene, men på grunn av en betent finger, fikk vi ikke høre henne denne gangen.

 

 


Guro Kleven Hagen

 

De første vi fikk høre, var 17 år gamle Jonna (Simonnson) og 19 år gamle Frida (Siegrist Oliver) i et flott samspill på fiolin og bratsj. Stykket var komponert av Mozart. Jentene spilte lekende og lett, med godt samspill og en ren, fin tone. Disse jentene har vært deltakere på Sommersymfonien i flere år, men i år er de med som utøvere. Vi får nok høre mer av dem i åra som kommer, tenker jeg.

 

 

Det neste stykket var skrevet av en polakk ved navn Krzystof Penderecki. Han har visst uttalt at han kan komponere alle stilarter, like bra som Mozart, men hans stil er bedre. Vel, her var det ikke mye som minnet om Mozart. Dette var samtidsmusikk, en duett for fiolin og kontrabass, ikke helt vanlig besetning, kanskje, men spennende og artig å høre på. Utøverne het Marianne Thorsen og Karol Ciesluk. Stykket minnet om en samtale. Det ble framført med temperament og masse humor og hadde en brå slutt som fikk publikum til å humre i benkeradene.

 


Marianne Thorsen og Karol Ciesluk
 

Så skulle vi egentlig høre Bela Bartok i en fiolinduett. Siden Guro ikke kunne spille, framførte medspilleren hennes; vietnamesiske Do Phoung Nhi, et stykke av en ukjent belgisk komponist. Stykket ble framført uten noter og med lukkede øyne, og vi fikk høre musikk med rolige, introverte følelser. Det var tydelig at utøveren hadde et nært forhold til denne musikken.

 


Do Phoung Nhi
 

Så kom et av konsertens høydepunkt; Bachs suite nr. 1 i G-dur spilt av svenske Jakob Koranyi på cello. Han ble presentert som en fremadstormende musiker med mange oppdrag. At han hadde et nært forhold til stykket han spilte, var helt tydelig. Musikken ble framført uten noter, med et personlig preg på stykket, og med mye innlevelse. Guro fortalte i forkant at han arbeidet med å få de sju satsene til å henge sammen slik at publikum får følelse av at det er et stykke, og slik opplevde jeg det også.

 


Jakob Koranyi
 

Til slutt fikk vi høre sopranen Ivi Karnezi akkompagnert av tre fioliner og en cello som framførte en sang om ulykkelig vinterkjærlighet skrevet av Jean Sibelius. Her var det ikke mye humor og munterhet å spore, men sangerinnen hadde en varm og fyldig stemme som bar godt i den gamle kirken vår. Litt spesiell slutt på en sommerkonsert med nærmere tretti varmegrader utenfor, kanskje, men som sangerinnen hadde sagt før konserten: Publikum trenger noe å kjøle seg ned på i dag.

 


 

Tusen takk til Sommersymfonien og de unge utøverne som gav oss en stemningsfull time i stavkirken fra 11-hundretallet!