Sist oppdatert: 03.07.2018 19:06

17. mai 2018, Hedalen

 

HEIDRUN SØRLIE RØHR
 

Kjære hedølinger! Da jeg ble spurt om å holde 17. mai tale, følte jeg meg selvsagt veldig beæret, og deretter litt bekymret. For 17. maitale er uten tvil en krevende sjanger:

·    17. mai en dag de fleste helst vil bruke til å snakke sammen og spise god mat, så talen bør være kort. Samtidig er denne dagen et resultat av en dramatisk politisk historie, så slike taler blir ofte alt for lange.

·    17. mai er en dag som bringer fram sterk nasjonalfølelse, og omgivelsene våre her i Hedalen gjør det lett å hengi seg til nasjonalromantikk. Samtidig bør man helst unngå å havne fullstendig i klisjeenes vold.

·    17. mai er en folkefest, - der alle kan feire og være glade. Samtidig er dette en dag som kaller på alvoret. Vi feirer grunnloven i en fredelig, demokratisk rettsstat, i en verden der den både freden, demokratiet og rettsstaten er under press.

Så dette var kanskje litt dumdristig..

Fra min barndoms 17. mai i Hedalen husker jeg flagg, barnetog, bestemor Else og bestefar Ivar. Men ikke minst sol, lys og varme (det var nemlig alltid sol på 17. mai på 70-tallet!). Jeg vil derfor starte med å reflektere litt over lyset.

Lys og mørke gjennomsyrer språket vårt og vår forståelse av verden. Noen eksempler er: «Å tenne et lys i mørket». «Å belyse noe». «Å gå opp et lys for noen». «Å se lyset».

På den andre siden: «Å se mørkt på det». «Mørkemenn». «Livet er mørkt og trist». Språket vårt er fullt av slike språklige bilder knyttet til lys og mørke.

Kanskje har vår hang til å bruke disse språklige bildene en sammenheng med vår biologi? Mennesker er sårbare i mørket. Vi er dagaktive, med dårlig nattesyn, og med begrensede sanser sammenlignet med mange dyr. Natten er forbundet med søvn, og dermed med fare for alt som kan lure i skyggene. Og hvis vi ligger søvnløse i mørket, så er det som om alt blir forvridd, og problemer virker uløselige. Ting kommer bokstavelig talt «i et annet lys» om dagen. Så kanskje er det evolusjonsmessige årsaker til å frykte mørket og søke lyset.
 

I alle kulturer finnes det fortellinger om verdens tilblivelse, og mange av disse starter med hvordan lys og mørke ble til. I den vitenskapelige forklaringen av verdens tilblivelse starter alt med Big Bang, en eksplosjon av lys. I Bibelens skapelsesberetning var alt mørkt, før Gud skapte lyset den første dagen. I gresk mytologi forbindes guden Dionysos med natten, med kaos og med det å miste seg selv, mens guden Apollon forbindes med lyset, dagen, oversikt og orden. I den norrøne Edda-diktningen fortelles det om «Finbulvinteren», - en mørk og lang vinter som varer så lenge at ingenting kan gro, etterfulgt av Ragnarok, - verdens undergang. Eller vi kan ta et litt nyere eksempel: «Winter is coming!» fra Game of Thrones!
 

I folkeeventyrene blir troll til stein eller sprekker i sollyset. I dagslyset skifter alt fra grått og sort til farger. Vi får oversikt, og forhåpentligvis innsikt. Håpet synes nærmere enn det gjorde i mørket. Med sollyset kommer våren, og med våren kommer varme, vekst og mat. Lyset er en forutsetning for liv. Lys og mørke kan sies å være en slags grunnmetafor i vår kultur, som bilde på ondt og godt, død og liv, sorg og glede, fortvilelse og håp.

Og når Alf Prøysen synger: «Sola skinn på deg mens skuggen fell på meg», så bruker han sol og skygge som et språklig bilde på klassesamfunnet han vokste opp i.
 

Jeg jobber på Nansenskolen, som er en folkehøgskole. Den danske presten Nikolaj Grundtvig, som kalles «folkehøgskolens far», skrev i sin salme fra 1856: Hvad solskin er for det sorte muld, er sand oplysning for muldets frænde (hva solskinn er for jorden, er opplysning for mennesket). Han mente at alle skal ha mulighet til å lære, - og derigjennom bli «opplyste» eller, for å bruke et annet språklig bilde, at vi trenger kunnskap for å «vokse» og «blomstre». Og i dag er vi samlet på skolen her i Hedalen, et konkret resultat av at opplysning gjennom skolegang for alle, har blitt en selvfølge i landet vårt.  
 

Grunnloven av 1814, som vi feirer i dag, er en av verdens eldste. Den har sine røtter den franske opplysningstiden på 1700-tallet (nok en lysmetafor!). Opplysningstidens ideer la grunnlaget for rettsstaten, som betyr at vi styres av et lovverk, ikke av en eneveldig konges tilfeldige innfall eller utfall. Opplysningstiden ga oss det moderne demokratiet, der vi alle kan delta i politiske beslutninger. Opplysningstiden hevdet troen på at alle mennesker har egenverd, og la grunnlaget for menneskerettighetene. Dette la igjen grunnlag for kvinners deltakelse i politikk og samfunnsliv, som gjør at jeg som kvinne kan holde 17.mai-tale her i Hedalen i dag.
 

For oss i Norge er det lett å ta disse rettighetene som en selvfølge. Men historien viser oss at det kan være kort vei fra sivilisasjon til barbari. Den økonomiske krisen i verden de siste ti årene har ført med seg urovekkende politiske tendenser. Vi ser eksempler på at autoritære leder velges til makten og utfordrer rettsstaten. Nylig ble det avslørt at personopplysninger stjålet fra millioner av Facebook-brukere er brukt til å manipulere valg i det vi trodde var trygge demokratier. Vi opplever press på naturressurser og miljø, kriger, og mennesker på flukt. Hvis vi mener at grunnloven gir viktige verdier og rettigheter også for fremtiden, så er det en kontinuerlig jobb å hegne om dem.
 

17. maifeiringen som et bilde på lys, glede og håp, forsterkes av at vinteren er over og at våren har kommet. Det er lettere å se lyst på livet når sola gir bjørketrærne på Bautahaugen museører, når snøen smelter i Vassfarfjellene, og når nytt liv gror på Hedals-engene. - Og når barna i barnetoget i solskinnet blir et bilde på fremtiden, lyset og håpet.

Jeg burde antakelig avsluttet med et sitat av opplysningsfilosofen Montesquieu, som ga oss maktfordelingsprinsippet grunnloven er bygget på. Men i stedet vil jeg påstå at det går en tydelig rød tråd fra mailys til opplysning, og fra Montesquieu til Monty Python. Og det kan oppsummeres slik: «Always look at the bright side of life!» La oss se lyst på livet i dag!  

Tusen takk for oppmerksomheten og riktig god feiring!