Velkommen til Hedalen
natur- og kultursti!

• Brosjyre

• Turtavle

Hedalen stavkirke

Brakadokka

Ildjarntunet

Vedskålen ved Mølla

Gunnar Bergsrud

Stivandring

Låverose og gråtass i Haug
Stabbur i Lia

Saga i Haug

Saga inne

Hanserud

Gamlestua i Hanserud

Stien går mellom bygdas to store kulturminner, Hedalen stavkirke og Bautahaugen samlinger. Den er 5,5 km lang og følger stedvis den gamle kjerrevegen fra ca. 1840.

I begge ender, og ved "Kvenngrinda" nedenfor Lokalet, finner du denne velkomsttavla.

Langs stien er det satt opp informasjonstavler om kulturminner, plante- og dyreliv. Den går i variert terreng og har flere avstikkere opp til hovedvegen, fv 243. Fra hovedvegen er det i alt sju vegvisere med avstandsangivelse ned til kulturstien.

Eksempel på informasjonstavle.

Hedalen stavkirke

• Hedalen.no sin side om stavkirka

• Valdres.com: Hedalen stavkirke

• Kunsthistorie.com: Hedalen stavkirke

Bautahaugen

• Valdresmusea sin sin om Bautahaugen

• Hedalen.no sin side om Bautahaugen

• Et kulturminne i Liesstuggua på Bautahaugen, Mesterstykket Sangverket

Mølla
Mye dugnadsarbeid er lagt ned for å gjøre stien klar og kulturminnene presentable.

• Her fra en dugnad ved Mølla en varm julidag i 2009.

• Mølla er det viktigste kulturminnet langs stien. Om Mølla:

  • Kulturminneåret 2009: Mølla

  • Kvenna

  • Allsang ved Mølla i august 09

Ildjarntunet
Stien går gjennom Ildjarntunet, hvor det er mulighet for overnatting og servering.

Gamle veger

• Gamle veger i Hedalen

• En rodestein

• Saga

Gamle navn og boplasser

• Noen gamle navn og boplasser

Kølhus

• Gunnar Bergsrud

• Ikke noe juks her

• På plass i Bjørke

• Første jul på egen gard

Jernutvinning i Hedalen

• Jernutvinning i Hedalen

• Smia i Lia

Fra arbeidet med stien

• Fra arbeidet med stien

• Ungdommer med sommerjobb i Valdres Natur- og kulturpark hjalp til med rydding.

Åpning av stien

• Åpning av natur- og kulturstien

Brosjyre

• Brosjyre

Til slutt tar vi med Hedalsvisa av Edvard Elsrud.

Der Ringerike slutter og Valdres nyst har bynt.
Det ligg ei lita bygd med no'n kvite fjell te pynt
Som ruger høgt mot vest.
Den bygda heiter Hedal'n, der trivs je aller best.

I sør der daler møtes er Vassfar-elva stor.
Ho kjem frå djupe skoger - der bjønn og hulder bor.
Og nord frå fjellets port,
syng Fossbrøtt-elva godslig, slekk som ho støtt har gjort.

Den bygda ho er gammal, med sagn frå svunnen tid,
Om bjønn som under alteret i kjørka hadde hi.
Om svartedauens pest,
da bamsen sjøl var menighet og organist og prest.

Og bonden braut opp jorda i Hedal'ns bratte hell,
Men retta oppatt ryggen i seine såmmårskveld.
Han såg det grodde godt
rundt værslitt tømmer-stuggu - hans eige, vesle slott.

Det rauta oppi fjella, og bjøller let i li,
der seterjenten lokka mot kveld ved Olsok-tid.
Dom ysta ost og prim,
te hausten farva Busufjell, og vølla låg med rim.

I vinterkvite skoger, langs myr og dalen trong,
frå sleamei det suste, frå øksehøgg det sång.
Om stokken han var tong,
så gav han og litt tyngde i helvtom peing-pong.

Nå nærmer vi oss slutten, men ennå var det meir:
om brøtningsliv i elvesus, mens fugger'n bygde reir.
Og dunkel Jonsok-natt,
da Bogfjells-breer skinte - lik bortgjømt Vidals-skatt.

Te fjerne land og byer drog mang ein hedøl ut,
men lengta dit dom leikte som jente og som gut,
te Fledda og te snø'n,
te Bautahaug og setertrø, og fiskevak i Strø'n.

Ja, det var Hedals-visa, nå er det slutt på ho.
Men bygda lever videre, de unge setter bo.
Je si som følk gjør flest:
det fins så mange steller, men Hedal'n er nå best!