Ord
og uttrykk frå Hedalsdialekta 2
O
ombyte - skift (klesskift) - det e gøtt å ha eit ombyte i fall ein sku bli våt
omsvev - arbeid, bryderi - du må itte ha så mykkjy omsvev før mi skyld
oppsessig – obsternasig, ulydig
o:tor - ut av - huks å ta brøda otor åmmen å byte otor - å bytte bort i noe som er dårligere
pelement skøyerstrek
pjå:tre - småprate (helst om unger) - je hørde nokko pjå:tring sy vegen
potrett - bilde, fotografi (særlig brukt i gamle Amerika-brev)
vara pratug - adj. - ha lett før/ vara fæl te å prate
på:k - kjepp, f.eks til å banke klær, eller jage krøtter med
R
å ra: se – bruke tida godt, være effektiv
å radde, ein radd – å prate mye, en prat – ”kjeringradd”
ra:e – raskt, beineste vegen du må kåmmå rae heimatt
re:belg – person som er uvøren til å arbeide
reidig - real
reig - detta va ein fæl reig - om sjukdom
reik - skill , f.eks. i håret
reksle - dyretråkk, krøttersti - det går ei reksle igjønnom skogen
ei reisst – bremseanordning i bratt lende, f. eks. jernlekke, reip eller rett og slett ei tørrgran som ble festa til sledemeien eller hengt etter lasset. Alle bratte veger hadde sin ”reisstebakke”-
re:la - dra seg bortover underlaget, f.eks. en orm langs bakken, eller en unge før
den kan sitte eller gå
ro:ko – trespade, for eksempel snøroko
rompetange – nedst i ryggen
ro:sjekte - diagonal. Å ta r. er å måle om begge diagonalene på f.eks. en
grunnmur er like lange. Da er hjørna rettvinkla. Hvis ikke, blir det roskakt
ryfte - felt, parti
rørekølle - ei som skravler mye - s.o. vålekopp
å røsja, rø:s - falle, drysse - lauvet rø:s om hausten
røykgonge - ovnsrør, eller hele vegen røyken tar fra ovnen og ut pipa
råkån på - breddfull
råsken - fuktig
S
selva de! - heldige du! du er jammen heldig, du!
ein senakjelke – atletisk, senesterk person
vara si:gin - være trøtt, sliten
skjirfløytt - blaut, vasstrekt
sjaber - uvel, ikke helt i form
ei skogskule – (primitiv) skogshytte
skurre - bremse - vi skurra me hæ:la når vi ok på kjelke
å skry – å hoste, harke, få opp slim fra luftrøret
skjinne:lig - ironisk (av å sjenere)
skobeitt - lur, f.eks. kan ei kyr vara s.
slekte o:tor - han slekta itte otor - han hadde slektslikhet, også om væremåte
skrabel - skral, skranglen, dårlig, halvsjuk
skrata - le høgt
skreddertimen - skumringstimen, når det bynte å bli mørt, men før tile å tenne
lys
skrev/skræv - skritt - han fekk fotballen beint i skræve
skrø:len – stort og digert med dårlig innhold – eit skrølent hus, ei skrølen kyr
skrø:ve – forvitra, begynnende råte i en stokk
skurve - skorpe
å skårås på hønna - eldes, bli eldre
å slafse - å være unøyaktig. s: ein fæl slafs. a: vara slafsen
slafse og eta - eta stygt
slafsestykkjy - slurvete arbeid , et s. fører ofte til et uhell
slevja - sikle
slore - å bruke f.eks et klesplagg som eg. er for fint - du må itte slore med
penklæ:a dine
smerre - a. bøyningsform av: små. Mindre dimensjon
snau snavling - i minste laget
snurt - fornærma
snyte - hjørne - han fekk ein plass ved bordsnyta
snørrkælv - viktigper
spisk, dss. spønsk - sprek, smart, sveisen - det va ei spisk dame
kan også bety tverr, skinnerlig
sprik, finsprik, s. - et jålete menneske - ho va eit finsprik
spønsk - se spisk
sprøtte - buksesmekk
å sputre - sprute
spønsk – i vigør, oppstasa, fin
sta:e – stivt og næringsfattig, om overmodent gras, det motsatte av kløkk
stanke – stønne
stette /saltstette – stort, rundt trekjørøl til å salte kjøtt i
å stette ei buske – barke treet før det felles
stivgjord - sta, egen, umedgjørlig
stratt - stilk
strau - ei heil strau - mange i følge
å vara stutthuksan - glemsom, "glømsk" - je e vørte gammal og stutthuksan
stromp, buksestrump - buksebein
stryllut – skrukkete kjolen min va så gressele stryllut at je kunne itte bruke’n
å styve – ein styv å styve ågarde – å springe avsted
ei støe - ein stabel, f.eks. ei flatbrødstøe
størøs - eg. størhus, eldhus
supan - fersk suppe, "gammaldagas kål", også bare kalt kål
svalskugge - skygge - om såmmårn e det gøtt å sitta i svalskuggen
sveig – å vara sveig – å være fuktig av svette
sæ:tan, itte s.- tilfelle, ikke tilfelle - je syntes det kom nokkon, men det va itte setan
søkkane - adj. veldig søkkane moro, det va ei søkkane god kake
sve:g - kvist av brisk eller grønnvier, til å binde fast skiene til stauren i
skigarden
svell - is
å gjera svenske tå se - å utebli, ikke stå ved ei avtale
ein svolk - ein mjuk kvist
svolke i se - eta, legge innpå - han svolka i se heile grautetaliken
ei sølekølle – ei som er fæl til å søle
søll – bær eller flatbrød med mjølk på, bæsøll eller (flat)brødsøll
såleina - slik
T
tafs - frynser
tatte - pup eller pu:p
taug – å vara taug – si lite, fåmælt. Det motsatte av pratug
tava - smågutt
tan - hesten kom i høggene/dragene tan
termen - onga e termene på maten - lite huga på/dårlige til å få i seg mat
tete - løvmeis
te:tø:k - a., vara t. - ha tiltak
terpentikkel - pendelen på stugguklukka
ein ters - eit slag - je vart sint og ga'n ein ters
tiss, hå e det på tiss? - hva står på her?
trast - straks, med en gang - je såg ho trast borti her
traustig, grei og real, solid - det va ein traustig kar
taug – å vara taug – si lite, fåmælt. Det motsatte av pratug
trehønen - klønete, lite netthendt. Mots: hennug
træ:k – grovbygd og sprek (om folk), også om ting, for eksempel treke materialer
tre:ug - dss. trevjug - ikke kresen i matvegen
træ:le - slite, streve - "han træla opp ein dott, han mæ ", sagt om ein "sliter"
tugle - ei som itte får unna se nokko. Vara tuglen
tukka – å vara like tukka – like glad, like bra. Å ja, je va like tukka
tukke - flytte seg litt - du får tukke deg innåt - sette seg til bords. Tukke se
samen.
tunnvange - tinning - ho slo se i tunnvangen
tupp - ho vart så tupp - fornærma, snurt
ty - tam, tillitsfull (om dyr) - sauen va ty
tøllebar – furubar
å vara tø:ta – å ha sterkt gemytt
U
u:børt - uryddig, rotete
u:fre:ug - urolig, rastløs
umegd - ungdom
unnse:lig - beskjeden - du må itte vara unnselig
u:renske - gjøre urein, skitne til
u:skreka - dss. u:rongle
uvann - enkel, hverdagslig, annenrangs
V
ein vandle el. fo:rvandle - ein porsjon for til hest eller ku eller anna bufe
vann – å vara vann - mislike maten - jfr. vannlepa
på varastyr , ha nokko på varastyr - ha noe i reservere
varp - en haug kastet sammen av kvister eller stein for å markere et vegskille. Se egen skildring
ein vassfis – når fiskegarnet gir null fangst
å ve:kja – tømme , for eksempel ei musefelle, fiskegarn
vikkje/da vikkje, utfyllende ord. S.o. da måtta
viljug - villig
å vire – å vikle
vonnedig – ondskapsfull
værskyllug - innpåsliten, frekk
vå:le - less itte vå:le - ikke bry seg om, late som ingenting
vålekopp - en som skravler mye, se rørekølle
Y-Å
yksne - brunstig
å ønne på nokko – å bry seg med hva andre gjør
åmm - ovn - å legge i åmmen
Nettsideansvar:
|
Arne Heimestøl |