Ord
og uttrykk frå Hedalsdialekta 2
H
å ha før nøn - noe en bør gjøre - je har før nøn å prate ve de
haralabb - kattefot (plante) fara over med haralabben - være rask, unøyaktig
heimele ve - i/nær heimen - han hell se heimele ve
heimfus - heimekjær
ei helde helle gåsperre, primært for hest. Vi sette å helle på kyra for å få mjølka når ho spente
herta tå hårt - halvparten av hvert
hespetre - dss. glaspe - eit "tegjort" kvinnfolk. Eg. betydning: garnvinne
hespil /gånhespil - garnbunt
homle - ro bakover
huggugjerd - hodeenden av senga
hugguør - svimmel
huggugæ:ærn - forvirra
huksutt , å ha huksutt før - ha omtanke for, bry seg om
hu:sere - romstere, bråke, rote til i huset, herje…
hysje se - gå på do, også om dyr, f.eks. slepp ut katten, han ska ut og hysje se
hytte se - klare seg (så vidt) - det va så vidt det hytta se
ta hyven - springe, forte seg av sted
hægren - småfrossen - je va så hægren - s.o. hukren
hæ:linga/å li i hæ:linga - når tida kommer - han ombestemmer se nok, når det
lir i hælinga
hæ:ljælk - tvekjønna person
hæ:lvægas - halvveis
hæ:rnings /te hæ:rnings - en jobb der utbyttet/resultatet skulle deles på to
f.eks. han slo te hærnings - han fikk slå graset hos en annen mot at denne
fikk halvparten
hærslykkjes – ”over hals og hode”
i høggane tan - s.o. dragene tan - hesten kom i høggane tan
høgstdags - midt på dagen
hø:ltønn - uttrykk: ta ein smak så vidt ein får i ei høltønn
høllug - adj. om en person som er litt god og rund , i godt hold- s.o. godhøllug
hå:l - glatt
hånk - sprek, for seg, gjerne i litt negativ betydning; kara te se - hånk te å
stæ:la
I
imse hår stann - både her og der
å vara innåt – å være medtatt, utslitt
ist itte - gidder ikke
J
jegne / gjegne – jage, lede vi må jegne krytyra fram te grinda
ei jeile / geile – smal passasje
jønn - jern. S.o. gångejønn
jø:t - stygg
K
å kaste opp – å legge opp maske r =starten på et strikketøy
kjegle - dss. kjeike - krangle Det er helst voksne som kjegler, og barn som
kjeike - dss. kjegle - krangle kjeiker
kji:ng - krok: u-forma, stor krampe
kji:tilost, dss. kælvedans - råmjølkspudding
kjø:l - kulde - det ha vøre ei fæ:l kjø:l i vinter
å kleise / vara kleis - ha talefeil, prate ureint
klompesukker - raffinade
klundre - plundre, træ:le, balle - klunder - han fekk nokko klunder med bilen
ei knoe – bakeemne til kjevling Når du bakar lefse, må du fysst laga ei knoe
knå:l , vara k. - ha lyst på noe - knål etter nokko gøtt
krakksittan, vara k. - je fekk så vond rygg at je vart krakksittan
kraune seg - komme til hektene igjen, bli bra igjen - han krauna se te att etter
krilla
kre:la - krype, kile - det krelar og kryp i maurtubba, det krelar etter ryggen
krilla - meslinger
krimfull - forkjøla
krugg – krok å vara kruggrygga – ha krokete rygg
kælvedans, dss. kji:tilost - råmjølkspudding
å kø:lne – å bli kaldere, avkjøles
L
lagkaku - bløtkake
lakut - uvant, fillete kledd, fillut
langsamele - i langsamelege tider - i lang tid
le:ug - mjuk - han va så leug i kroppen
levre se - koagulere
linne - veglei - imyljom He:daln og Begnadaln går Hedalslinna
- trase for f.eks. kraftlinje: lyslinna
- mildvær
livhjul - belte
ein ljøske – jøsske - (lite, dårlig) lys vi får tenne eit sterinlys, så det bli ein liten jøsske i rommet
lø:le - moro
ein løtt – del, stykke, for eksempel. fiskeløtt
tå låtten – ”nei, nå ber det tå låtten!” nå går det over alle grenser
M
meinhalle – holde hardt, ta i av alle krefter
merjele – veldig detta va merjele gøtt
mjå - skjelven, sliten - je vart heilt mjå i knea
mjakle - pusle med noe som det blir lite ut av - han mjakla og mjakla før han
fekk skjefta øksa
ei mo:lo- en liten bit ei ostemolo
monkefes – tåkedotter, råskodde på eit fjellvatn
mætere - bedre - je ga opp, je va itte mætere
må:l - stemme - vara låg te måls - ha svak stemme
målbrøttet - stemmeskiftet
måtta/da måtta - utfyllende ord, da ma. S.o. da vikkje
N
naglespretten - stikkende verk i fingre eller tær etter frost
nasahug - kløe i nasen. Å ha n. betyr at noen tenker på deg/prater om deg
navar – stort bor
nebbegrev - nasevis, frekk person - ho va lite tå eit nebbegrev
å neise - å "finnes åt"
nemme – nær
nemmere – nærmere den gamle vegen gjekk nemmere elva
ei ny:se – ei lita nyse – lita jente, jentunge
nukren - mager og stygg, f.eks. brukt om kalv som ikke ville vokse
nø:le – stort trekjørøl – brødnøla sette dei brøddeigen i - slaktenøle
nøreved - opptenningsved - det fata lett i ommen i dag, je hadde så god
nøreved
å nø:sa - å lukte eller å gå rundt og snuse borti alle ting
Nettsideansvar:
|
Arne Heimestøl |