Ord og uttrykk frå Hedalsdialekta 

M

mamfele - mye

mangfreistug - en som prøver seg på mye

ma:sut - masete

me:hank - mygg

mehankkrakk - ekstra stor mygg

mein du itte at…  -

me:lønn -  tida mellom våronn og slåttonn

menke - plage, sjenere

me:g - tiss, urin

mett - full

mi:ge -  tisse

mi:erma - hofta, låret

mjongle - ss balle, klundre - drive med noe som en har problemer
med å få til

mostre se te - ordne seg i stand

motbjølig - motbydelig

mu:ru / ha murua - mareritt

møkkakok - møkkhaugen utenfor fjøset

må:g  - svigersønn 

N

nedrig - gjerrig

nest - nederst, mots. øvst

nibbe - v.  populær leik om våren og sommeren. Brukte nibb og æ:rn

nuske - stulle, pusle

nykkjyl - nøkkel

nyte se  - beherske kroppen - "han naut se itte"

nøggen - loslitt (etter kanta), ujamn

nøgle - veldig

nøka - arbeide sakte, seint

nøle, f.eks. brødnøle - stort traug

nørst - lengst nord, mots. synst

nøyslerett / nøyslestykkjy - (jord)/skogstykke som ble tildelt pga nøyslerett (rett til å ta ut virke til eget bruk)   

O

o:le - noe på hestesela

omios - i tvil, villrede

oppgjæv - sliten   

P

p går i noen ord over til f, f.eks. klyfte (klipte)

 

pank - liten haug, forhøyning i terrenget

pisilsup - spenevarm melk, som du tok en "sup" av når du  melket

plyte - smågråte (for lite)

puttiser -  et slags gamasjer, lang remse som surres på  leggene

på:kakka - travelt

på:hælug - flittig, utholden 

R

radd -  prat , å radde - prate sammen

ra:je - lang staur

reise s. - gjera ei r. - ha et uhell

reksle - lei f.eks der dyra bruker å ferdes

remja -  skrike

rempling - halvstor oksekalv

ressleie - ordne  ressleie på heiårt - ordne med noe

raklefant -  en som er ustadig, går fra det ene til det andre             

rettebenk -  kjøkkenbenk

rettnå - nettopp nå, nylig

rispe - ei lita historie

rispeteine - stor korg laga av seljekvister til å rispe lauv i

-         også brukt som skjellsord om ei som er stor og tykk

ro:ko  - møkkskyffelen man brukte i fjøset

rulle - falle, ramle, dette

ry:r = udrug - udrøy

ryssje - anfall

ræ:le v. - være uforsiktig

ræ:lut - uforsiktig

ræ:lesekk - uforsiktig person

rø:v - rev (dyret)   

S

saksedragen  - ujamnt klipt

salvett - liten duk, brikke

samfare  - for fot

samre - samme   i samre momanget  - samtidig

selkele / med selke

senadrått -  senestrekk

sessefille - vaskeklut til sessa (bord, stoler og lignende)

setan, itte setan - usikkert, ikke tilfelle

sjaka - være ustødig

sjysjynbå:n - søskenbarn

sjøssvølug - uforsiktig

sjå:lyte - utseendemessig mangel

skantil - gropa bak båsene i fjøset som møkka samlas i

skinnvenge - flaggermus

skjerre v. - gå fort og ustødig

skjyru -  sigd

skjeglen  - ustødig

skjysle - staur i leet (se le)

skjære - saks

skjø:r - skjære (fugl)

skonning - belegg til fald på f.eks skjørt, bukse  også om fottøy  jfr. fotebona, eller dekk på bilen (han hadde god skonning) skoro - kløft  i samma skoroa = status quo

skreddertime - skumringstime, om eftan før en tente lys, da en  skulle slappe av

skripekladd - bortskjemt onge  vara skriput

skråmskøttet - grålysninga

sku:li - matavfall, skyller

skva:l - avfall   å skvala

skvample, f.eks. skvample over om ei vassbytte

skyte se over (noe) - hoppe over

skørrgå - gå seg fast (så en ikke kommer noen veg)

skøttal - ustadig

skøttre -  kikke, titte

skåksky a. - om hesten når han er urolig i draget

skåle  - vedrom

skåledonke - avfallet etter veden i skålen

slautre - subbe, slaske av sted

sle:tabel - pause, lita fristund

slomp, slompe, på slomp - unøyaktig, uten å måle

sløngegreie, ha ei sløngegreie på nokko - vite sånn cirka

snere -  ved av småkvist

snuppele - mindre enn forventa

snø:klig - snau (om klær)

soks - saks, f.eks. sausoks

spe:na -  bli tynnere

spikkulere - spekulere

spillkomm -  bolle til graut e.l.

spissbur - en lettlivet, morsom type

sporlag/få sporlag på - få greie på , få vite

sprisle v - spre utover  jmf gresa

spuns -  lokket på øltønna

stigle - sette opp slik at det står ustødig

stikkat - stakitt

sterte - sterte og dra - ta i

stiltre - liste

stranten - tynn, lang, for eksempel om plante

strike  - stramme

stultren - dårlig til å gå , ustødig

stunde v. - glede seg til   vara stundesår - være utålmodig

styre - leike

stytt  s - støtte

stælen(t) - hardt, f.eks. om flatbrød (som egenlig skulle vært  sprøtt)

størøs - størhus

su:lu - svale

supmat - dessert

svartåmm el. veaåmm - vedovn

svellbrånå - isbrann

svevd - f.eks. svevde ungen - fikk ungen til å sove

synst - lengst sør, mots. nørst 

sæ:l - glad

sø: - kraft, for eksempel av kjøtt, klubbesø

sørp - dyrefor av hakkels, mjøl og vatn  

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |