Hedalsdialekta

I 1998 ga Borghild Hagen Bolstad, Kjellaug Kjensrud, Målfrid Nordby, Inger Stensrud og Sigrid Haugen ut et hefte med dialektord. I 2001 kom hefte nummer to.

Heftet fra 1998

strek under l betyr tjukk l

: etter en bokstav betyr lang lyd

1. = adjektiv
2. = substantiv
3. = verb

A

a:jere,       v.       ajerig, a. - være sint, urolig, bråkete

ambø, s. - redskap

andføttes - ligge a. - ligge i samme seng, med hode og bein hver sin veg

attsta, gå attsta – få tilbakefall av en sjukdom          

attre, v. - gi avbud, gå tilbake på noe

avjøye,       s - avjøyen, adj - ei som jamrer seg for ingen ting

avundsjuk, a. - misunnelig

av-vølen, a. - som tåler lite, ømtålig

 

B

bammel, i bammel med - innblanding som fører til problem

ba:sa - mase, være urolig       f.eks onga ba:sar i snø:n

ba:sut - masete

beit - bjørkekvister brukt til dyrefor i vårknipa

bel og båe - lykke og fromme

belaga se på - forberede seg på

benke - gjera ei b. - gjøre ei tjeneste  mots. vanbenke -" bjørnetjeneste"

binne v, - binde - strikke jfr. bønning

biteti - matbit

bliktestikke - flat bakstestikke til lefsebakst

blug - beskjeden

bortmeka, v. - skusle bort (et emne)

botevon - gå otor botevon -bli for slitt til at det kan repareres

braddmett - helt full, for eksempel eit kjørøl   sml. jambradda

brisk - einer

brok - bukse

bræ:sje - s.   noe stort, for eksempel ei b. i panna (ei stor kake)

bø:le - stor trekasse med lokk til å ha mjøl i. Står på stabburet

bø:long - bol

bø:ltre       - vassela

bønning,s - strikketøy       jfr. binne

bønningstikke - strikkepinne

bå:nfost - barnevakt

D

dam og lett - lattermild, holder på å le av noe

delp - grop

dreis - antrekk

dre:to - ha dretoa - ha diare

dro:go s. - lass

dru:g - drøy, mots.: ry:r

drunte - utsette noe, være treg

duggurd - formiddagsmat

dullespringe - jogge

dusemang - skral, småsjuk

dæ:le - tretro til å lede vann i

dæ:me - ansiktsfarge/-uttrykk

E

e:lite - bitte litt

einkommele - ens ærend

elle (elde) - ei e. - å e. - legge i ovnen

ellso:t       -       sure oppstøt

ennestøyte - forstue

ennug - kort, rask - jera se ennug, ho vart så ennug

esle att - la være igjen

evle - makte, greie 

F

fakt og fæl - oppførsel

fatafille - oppvaskklut

fi:rvill - sommerfugl

fausk /føsken - morken f.eks om ved

fjonk - snerten, i god form

flasme - f.eks. ei       diger flasme (et stort brød)

fluggu - flue

fotebona - fottøy

framslønge - ungjente (ungdom)

frøstal - vara f. - ha lett for å fryse

føreduggurd -       frokost

førkje - jente

fø:rførsle - foten i ei strømpe

føstre - en flokk (med folk eller dyr)

fåvettug - dum 

G

gadd - bakke, mark, plass         skålegadd - plassen utenfor (eller i) vedskålen

gardtales - gå g. -       gå frå gard til gard

gatt - han gatt ingen ting - han sa ikke noe

gjera - ofte i betydningen lage - for eksempel gjera klubb

glomskt       -       voldsomt

gløyp       -       flink, ikke gruvesam

glur:e -       gjøre narr av

glæ mjølk - blåsur mjølk   om folk: en som det er lite ved

goglereip - grågåsflokk

gomle - "kosetygge"

gongehelse - ha god/dårlig g. =være god/dårlig til beins

grepavøtter - det "motsatte" av fingervotter (vanter)

gresa, v. - grisi, adj. - romt, utett

gressele       -       veldig

gri:ug       -       tidlig oppe

gryte v. - kaste

grælent - surt og kaldt

grå:n - gran

gultupp - godkvae - kvae til å tygge   

H

hadder - gryteører   - gryta er haddeskakk

hampedenge       -       slaskent kvinnfolk

handøvle s. - noe i handa til å slå med

hasatur - tur til fånyttes, f.eks. etter kvinnfolk, hester...

hav - hank (på kopp, gryte..)

hegde på - spare på

heiskle - veldig

heiånn - heiårt - ett og anna      heiånn gången - en og annen gang

helgeskøtt - weekend

hennug - hendig, flink med hendene

herte - dele på to

hevd - gjødsel       kjøpehevd - kunstgjødsel

hevle på -       ta det mer med ro, saktne farten

hibett       -       sure oppstøt

himling - tak (inne)

hjertug - dristig, vågal

ho:ko - hake

ho:so - strømpe, i hosoleisten

hu:ga, vara h - ha lyst til/på         mots.: uhuga

huggu - hode

vara huggugælen - ha hodepine/være tommelomsk

huggustups - a. - med hastverk, impulsivt, i full fart

hukre, v, hukren, adj. - småfrossen

hungrebeta - matbit som skal stille den verste sulten

å hysja se - gjøre sitt fornødne

hy:sju - dårlig hus

hæ:le på - fortsette

hæ:lgåtå -       sludd

hæ:rder       -       det som er i enden på reipet

hæ:rs - hals

høndagsle       - hverdagslig

hø:sen       -       løs, luftig

hå : - etterslått

hå:var - beskjeden, ikke ville ha det en blir budt   jfr. vannle:pa 

I

i:kønn - ekorn

illevø:len

imyljom - i beit

inte - gå om inte = ikke bli noe av 

J

jambradda - helt full, f.eks eit kjørøl jfr. braddmett

jamdøger - døgn

jamte med kant i kant

jo:ment - lummert

jøl:e = ølestykke, se ølestykkjy - han gjorde ei alvåle jøle

K

kanteføll - potet

kje:tal - kilen

kjekse / vara kjeksen - være hastig og ukontrollert

kjo:n - det va kjon te greie = det var ergerlig

kjø:røl - kopp eller kar

kjøslesvell, av å kjøve - vann i terrenget som er frosset til is

kjå:k/kjå:kesam       - mas/masut       masete

kjåstre / vara kjåstren - prate, bruke munnen på en masete måte

kluns - klomp, kladd

klønen a. - ikke? netthendt (ulik mening her)

knaga - gnage

knu - gni

knø:l - s. en som er gjerrig ?       arbeidssom?

kokkestrek - sotflekk i ansiktet, som en fikk når en kokte på svartåmm og tok fingeren i ansiktet

ko:pe - stirre, glane

krevja - ein heil krevja = mye

kry:tyr - krøtter

kry:tyr - krøtter

kverv - s. - naturlig skille i håret

kulke - lage blekkflekk når en skriver

kulkepapir - trekkpapir

kvant - flink, kveik

kø:s - kvist/trøshaug som skal brennes å brenne køs

kå: - snu foret

kå:l - kjøttsuppe kokt på knoke (salt kjøtt), byggryn og erter

kå:vå - lite kammers

kvarm – augekvarm - øyelokk 

L

ladder - sokker

la:je - en viss menge arbeid som skal være gjort innen en viss tid      månse på lajet - ikke rekke l.

lann(e) - nautelann - gjødselvatn

laupe v - gå bort (negativ betydning) - laupekatt - en som lauper mye

lausbarseng - abort

le: s. - åpning i gjerdet av 5-6 rajer eller sjysler   TEGNE!

vara lens - være tom for noe

le:pasi - om et skjørt eller kjole som har ujevn sidde

less itte vå:le - ikke bry seg om, late som en ikke merker

let(t) -farge, å leta - å farge

leverhøgg - hold

libberi - fanteri, juggel

lo: (lostaur) - kornband

lo:ko - lita skyve"dør"

lo:meldre - lemen

lopp - frosk

loppegått - froske-egg

lortevellut - ss. møkkavell - lett for å bli skitten

lovere - gå og rusle

løgle - moro

lø:ka se - åpne seg (noe som er tett)

løsafaren a - løs, skrøpelig   

M

mamfele - mye

mangfreistug - en som prøver seg på mye

ma:sut - masete

me:hank - mygg

mehankkrakk - ekstra stor mygg

mein du itte at… -

me:lønn - tida mellom våronn og slåttonn

menke - plage, sjenere

me:g - tiss, urin

mett - full

mi:ge - tisse

mi:erma - hofta, låret

mjongle - ss balle, klundre - drive med noe som en har problemer
med å få til

mostre se te - ordne seg i stand

motbjølig - motbydelig

mu:ru / ha murua - mareritt

møkkakok - møkkhaugen utenfor fjøset

må:g - svigersønn 

N

nedrig - gjerrig

nest - nederst, mots. øvst

nibbe - v. populær leik om våren og sommeren. Brukte nibb og æ:rn

nuske - stulle, pusle

nykkjyl - nøkkel

nyte se - beherske kroppen - "han naut se itte"

nøggen - loslitt (etter kanta), ujamn

nøgle - veldig

nøka - arbeide sakte, seint

nøle, f.eks. brødnøle - stort traug

nørst - lengst nord, mots. synst

nøyslerett / nøyslestykkjy - (jord)/skogstykke som ble tildelt pga nøyslerett (rett til å ta ut virke til eget bruk)   

O

o:le - noe på hestesela

omios - i tvil, villrede

oppgjæv - sliten   

P

p går i noen ord over til f, f.eks. klyfte (klipte)

pank - liten haug, forhøyning i terrenget

pisilsup - spenevarm melk, som du tok en "sup" av når du melket

plyte - smågråte (for lite)

puttiser - et slags gamasjer, lang remse som surres på       leggene

på:kakka - travelt

på:hælug - flittig, utholden 

R

radd - prat , å radde - prate sammen

ra:je - lang staur

reise s. - gjera ei r. - ha et uhell

reksle - lei f.eks der dyra bruker å ferdes

remja - skrike

rempling - halvstor oksekalv

ressleie - ordne       ressleie på heiårt - ordne med noe

raklefant - en som er ustadig, går fra det ene til det andre

rettebenk - kjøkkenbenk

rettnå - nettopp nå, nylig

rispe - ei lita historie

rispeteine - stor korg laga av seljekvister til å rispe lauv i

• - også brukt som skjellsord om ei som er stor og tykk

ro:ko       - møkkskyffelen man brukte i fjøset

rulle - falle, ramle, dette

ry:r = udrug - udrøy

ryssje - anfall

ræ:le v. - være uforsiktig

ræ:lut - uforsiktig

ræ:lesekk - uforsiktig person

rø:v - rev (dyret)   

S

saksedragen - ujamnt klipt

salvett - liten duk, brikke

samfare - for fot

samre - samme   i samre momanget       - samtidig

selkele / med selke

senadrått - senestrekk

sessefille - vaskeklut til sessa (bord, stoler og lignende)

setan, itte setan - usikkert, ikke tilfelle

sjaka - være ustødig

sjysjynbå:n - søskenbarn

sjøssvølug - uforsiktig

sjå:lyte - utseendemessig mangel

skantil - gropa bak båsene i fjøset som møkka samlas i

skinnvenge - flaggermus

skjerre v. - gå fort og ustødig

skjyru - sigd

skjeglen - ustødig

skjysle - staur i leet (se le)

skjære - saks

skjø:r - skjære (fugl)

skonning - belegg til fald på f.eks skjørt, bukse  også om fottøy jfr. fotebona, eller dekk på bilen (han hadde god skonning) skoro - kløft i samma skoroa = status quo

skreddertime - skumringstime, om eftan før en tente lys, da en  skulle slappe av

skripekladd - bortskjemt onge vara skriput

skråmskøttet - grålysninga

sku:li - matavfall, skyller

skva:l - avfall       å skvala

skvample, f.eks. skvample over om ei vassbytte

skyte se over (noe) - hoppe over

skørrgå - gå seg fast (så en ikke kommer noen veg)

skøttal - ustadig

skøttre - kikke, titte

skåksky a. - om hesten når han er urolig i draget

skåle - vedrom

skåledonke - avfallet etter veden i skålen

slautre - subbe, slaske av sted

sle:tabel - pause, lita fristund

slomp, slompe, på slomp - unøyaktig, uten å måle

sløngegreie, ha ei sløngegreie på nokko - vite sånn cirka

snere - ved av småkvist

snuppele - mindre enn forventa

snø:klig - snau (om klær)

soks - saks, f.eks. sausoks

spe:na - bli tynnere

spikkulere - spekulere

spillkomm - bolle til graut e.l.

spissbur - en lettlivet, morsom type

sporlag/få sporlag på - få greie på , få vite

sprisle v - spre utover       jmf gresa

spuns - lokket på øltønna

stigle - sette opp slik at det står ustødig

stikkat - stakitt

sterte - sterte og dra - ta i

stiltre - liste

stranten - tynn, lang, for eksempel om plante

strike - stramme

stultren - dårlig til å gå , ustødig

stunde v. - glede seg til       vara stundesår - være utålmodig

styre - leike

stytt       s - støtte

stælen(t) - hardt, f.eks. om flatbrød (som egenlig skulle vært sprøtt)

størøs - størhus

su:lu - svale

supmat - dessert

svartåmm el. veaåmm - vedovn

svellbrånå - isbrann

svevd - f.eks. svevde ungen - fikk ungen til å sove

synst - lengst sør, mots. nørst

sæ:l - glad

sø: - kraft, for eksempel av kjøtt, klubbesø

sørp - dyrefor av hakkels, mjøl og vatn

T

ta:gal - taus, stille

ta:si/ta:sji       - etasje

a:anta:si       - annenetasje (eller oppå)

tavent - det va tavent å gå - det var dårlig føre, vondt å gå

tegle - for eksempel hårtegle, hårtjafs  også brukt om et ustelt kvinnfolk

teinung - kratt, første års skudd på lauvtre

tenil, tænil - hyssing

tinte - lita (medisin)flaske

tomreipes - uten lass

toppe - hane

trevale - vanskelig

trille - ramle, dette, jmf. rulle

trøllevølen - uforsiktig, ikke hensynsfull

trøllsleik - munnsår

trø:s - søppel

trøyt, stå på trøyt - vente

trøten - hoven

tråtå - hevelse

tuggu - gryteskrubb (av kråkefot)

tuppe - kongle

turu - kjøkken redskap til å tville for eksempel grauten i gryta med     TEGN!

tville - røre i gryta med turu

tvikrokut       a. - i en krok       - han sto tvikrokut

ty - tøy, stoff

tæva - puste

tøle - ei som er sur, furten

tønn - tann

tøvefjøl - vaskebrett til å knu (tøve) nye ullklær på, særlig     ladder, votter

U

u:fjampen - unett

u:huga, gjera se uhuga - ombestemme seg

u:likelig - viktig, "høy på pæra"

u:naug - utålmodig

u:rongle (u:romle) lage uorden i noe

u:ryggele - veldig mye

u:tokken - udanna, uhøvisk

u:velann - uforskyldt

u:veta - besvime  

V

kan i blant gå over til f i bøyninger, f.eks.:

å prøve - ha prøft, å tapa - ha taft

grov - grøvre - grøfst, øvre - øfst

va:len - svært kald

vannle:pa - person som ikke liker/vil ha den maten som blir servert

det er varme laust det brenn, f. eks. i skog, hus

varm - va:rt (varmt)

vass-sela       - åk

vea, v - få i stand ved

veggeglå:m - siste pølsa i slaktoppgjeringa, som man lot henge inne på               kjøkkenveggen (de andre ble hengt på stabburet) også om ei jente som "veggpynt" på fest

vegnaskjell - vegskille, dvs. avkjøring til en eiendom

verken - heimevevd tøy med bomullsrenning, ull innslag

veo - busker, trær       - snø i ve:oa

vi:forug - vara v. - farte langt

vi:ku - uke

VIKUDAGA:       månndann, tissdann, onsdann, tossdann, fredann,           lu:rdann, synndann

vi:forug       a. - en som reiser /farter mye er v.

vinnøygd - skjeløyd

vi:u - kvist til å jage dyr med

vo: - fiskenot

vo:ne s. - et bestemt oppmålt stykke       på vo:na - i tilfelle, for sikkerhets skyld

vrengslent - vrangt, vanskelig

væ:lvøle - i meste laget

væte se - tisse på seg

vøka (i samma vøka)

vørkje - materialer til å lage noe av

Y

yte - skyve  

Æ

æ:rn - alen

Ø

ø:kle - et helt ø. - en hel flokk

ø:l - varme

ø:lbågå - albue

ø:le - smigre       være ølaktig, ølesørp - en som lar seg smigre

ø:lmoso - bestikkelse

ø:lrøyk - varmedis

ø:rder - older/or

ørrkjøna, langt borti ø. - langt av lei

ørsje - eske, for eksempel smø:rørsje

øvst - øverst, mots, nest

Å

å:fått - snautt, fattigslig

åkle - ankel

åklebryte se - vri ankelen

åvalives - på kroppen ovenfor livet, mots. nealives

åvlen - handleddet

åvlås - noe som er til overs, f.eks. åvlåsvaffel

åvom - ovenfor

å:våbår - nedbør

Heftet fra 2001

A

anslein - annerledes

a:rnakke - almanakk  -  je lyt sjå etter i arnakka

å vara attfør - å være i veien - pass de, du e attfør me

attgløyme - ugift, gammel jente 

B

bakstedeie, bakstekjering – gikk rundt i bygda og baka, særlig flatbrød og lefser. Stod som oftest i størøset (s.d.) med dette arbeidet     

baus – stor, flott  -   ei baus kjering

bause over - koke over  - gryta bausa over

ei beine, dss. ei benke - ei tjeneste, hjelp

beinste - enkelt, liketil  -  det va itte så beinste

gå beinste -  gå en snarveg

bekkekjering – viktig person i slaktoppgjøringa. Se skildring i vedlegg.

ei benke - s. beine

å bera se åt - å oppføre seg

besne - bli bedre, friskere

bilhus - garasje

bjukte - bøye -   ørmen bjukta se bortover     s.o re:la

på bleiken – vi får legge det på bleiken –  håndklær eller sengetøy som var blitt gult eller grått i løpet av vinteren, ble gjerne lagt på snøen om våren

å blikte, ei bliktestikke - lang, flat trespade til å løfte på lefseleiven for å få luft                                                             under den mens en kjevler. Også i betydningen å blinke (f.eks. med ei lykt).

ei bo:so - liggeplass, "seng"

bre/æ  - smelte

brokebøtt - buksebak

ei brysju – kvisthaug

buttil - liten butt, flaske

byte om - skifte klær  s.o. ombyte

Da je gjekk på sku:urn måtte vi byte om te høndagskleer  så fort vi kom  heimatt. 

Skuleklea måtte vi spara. Vi måtte alder slore med penkleer te hønndags

bælme og drikke – drikke fort og ufint  -  han bælma ølet i se

å bæ:ra - å kalve - kyra æ daglaus mitt i må:ån, og da ska ho bæra

Noen uttrykk med b. : bæ:ra se ille - jamre seg, klaga bæ:ra på bygda - sladre
bæ:re me - trøste meg

bøkut - rotete, uryddig

bøssut -  søplete

å bø:ka  - å drive på med nokko

D

vara daglaus - ha termin (om kyr)

darre - dra   S. o. drasse  -  gå og darre på nokko  drasse me se meir enn han har bruk før 

dauryssju - gammelt, dødt gras, fjorårsgras

å davre - å bli svekka, gå nedover med

delke - kline  - han delka se te med deigen

dott ve – forbausa, overraska

i dragene tan - i full fart    S.o. høggane tan

drasse - s. darre

ein dubb - ein blund

dæ:me – ansiktsfarge  -  ho hadde gøtt dæ:me

døravre:l - dørvrider

E

einbending - enebarn  -  vara einbent - være enebarn

einvørsleheit - i egne tanker - sitt du her i di einvørsleheit?

e:rdre/æ:rdre  -  frø, avlegger  -  å esle att lite te e:rdre

F

fabrofølje - s.o. føstre  - det kom eit heilt fabrofølje

å fara åt – oppføre seg - ho for fint åt

fessel - liten bandasje - å fesle - je ha skøre me, vil du fesle fingen min?

fillehøgg - uhell

fingerløyse - pulsvanter

fjunse - pynte - je må fjunse me lite føre fremmena kjemm

fla:sa - ta skallet av kokt potet

fle:kabert - "flekkebart", delvis bart, bare flekkevis

fli: - gi, rekke - vil du fli me hammar'n?

flø:g - skitupp

å fote - å gå, bruke beina

foteskrukk – når du bretta inn dyna ved føttene laga du f.

frambele - det står frambele - det står framme, lett tilgjengelig

frau - skum

å fyse på - ha veldig lyst på noe bestemt slags mat - je fyser så på klubb i dag

førk - storvokst gutt/kar

føstre -  dss. fabrofølje  - stort følge

føsken – råtten  føsken ved

G

ga:p - flåkjeft, skjemtegauk  - å vara gaput

gernevenne - viltert kvinnfolk

gildre jildre – gjøre klar ei musefelle

gjegne / jægne - lede dyra for å samle de  - budeia gjegna kynn inn i gutua

gjerd (jæ:r) - anlegg, legning  - ho hadde så god gjerd

gjerdlaus - (jæ:rlaus) - voldsom, overdreven

gjord / jo:rd – ferdig, moden   osten er gjord

glaspe - s. hespetre

gløyp - grådig  - han va gløyp i matfatet

godhøllug - i godt hold, god og rund - s.o. høllug

grekst - flott og fint (i litt negativ betydn.) - alt va så grekst åss dei

gruddelø:g - kaffe kokt på samme vatnet flere ganger

gruslent - kaldt og utrivelig  -  de e så gruslent i dag  -  s.o. græ:lent

gu:tu -  veg med gjerde på begge sider, ofte mot fjøset for å gjegne dyra inn

gångejønn - hengsle  -  døra fekk nye gångejønn

gångsfisk - gytefisk

H

å ha før nøn - noe en bør gjøre - je har før nøn å prate ve de

haralabb - kattefot (plante)  fara over med haralabben - være rask, unøyaktig

heimele ve - i/nær heimen   - han hell se heimele ve

heimfus - heimekjær

ei helde helle gåsperre, primært for hest. Vi sette å helle på kyra for å få mjølka når ho spente

herta tå hårt - halvparten av hvert

hespetre - dss. glaspe - eit  "tegjort" kvinnfolk. Eg. betydning: garnvinne

hespil /gånhespil - garnbunt

homle -  ro bakover

huggugjerd - hodeenden av senga

hugguør - svimmel

huggugæ:ærn - forvirra

huksutt , å ha huksutt før - ha omtanke for, bry seg om

hu:sere - romstere, bråke, rote til i huset, herje…

hysje se - gå på do, også om dyr, f.eks. slepp ut katten, han ska ut og hysje se

hytte se - klare seg (så vidt) - det va så vidt det hytta se

ta hyven - springe, forte seg av sted

hægren - småfrossen   - je va så hægren  -  s.o. hukren

hæ:linga/å li i hæ:linga - når tida kommer -  han ombestemmer se nok, når det lir i hælinga

hæ:ljælk -  tvekjønna person

hæ:lvægas - halvveis

hæ:rnings /te hæ:rnings  - en jobb der utbyttet/resultatet skulle deles på to

f.eks. han slo te hærnings - han fikk slå graset hos en annen mot at denne

fikk halvparten

hærslykkjes – ”over hals og hode”

i høggane tan - s.o. dragene tan  -  hesten kom i høggane tan

høgstdags - midt på dagen

hø:ltønn - uttrykk:  ta ein smak så vidt ein får i  ei høltønn

høllug - adj. om en person som er litt god og rund , i godt hold- s.o. godhøllug

hå:l - glatt

hånk - sprek, for seg, gjerne i litt negativ betydning; kara te se  - hånk te å  

stæ:la

I

imse hår stann - både her og der

å vara innåt – å være medtatt, utslitt

ist itte - gidder ikke

J

jegne / gjegne – jage, lede   vi må jegne krytyra fram te grinda

ei jeile / geile – smal passasje

jønn - jern. S.o. gångejønn

jø:t - stygg  

K

å kaste opp – å legge opp maske r =starten på et strikketøy

kjegle - dss. kjeike - krangle    Det er helst voksne som kjegler, og barn som

kjeike - dss. kjegle - krangle    kjeiker

kji:ng - krok: u-forma, stor krampe

kji:tilost, dss. kælvedans - råmjølkspudding

kjø:l - kulde  - det ha vøre ei fæ:l kjø:l i vinter

å kleise / vara kleis - ha talefeil, prate ureint

klompesukker - raffinade

klundre - plundre, træ:le, balle - klunder  - han fekk nokko klunder med bilen 

ei knoe – bakeemne til kjevling   Når du bakar lefse, må du fysst laga ei knoe

knå:l , vara k. - ha lyst på noe - knål etter nokko  gøtt

krakksittan, vara k. - je fekk så vond rygg at je vart krakksittan

kraune seg - komme til hektene igjen, bli bra igjen - han krauna se te att etter 

krilla

kre:la -  krype, kile  - det krelar og kryp i maurtubba, det krelar etter ryggen

krilla - meslinger

krimfull - forkjøla

krugg – krok  å vara kruggrygga – ha krokete rygg

kælvedans, dss. kji:tilost - råmjølkspudding

å kø:lne – å bli kaldere, avkjøles

L

lagkaku - bløtkake

lakut - uvant, fillete kledd, fillut

langsamele - i langsamelege tider - i lang tid

le:ug - mjuk  -  han va så leug i kroppen

levre se - koagulere

linne - veglei  -  imyljom He:daln og Begnadaln går Hedalslinna

- trase for f.eks. kraftlinje: lyslinna

- mildvær

livhjul - belte

ein ljøske – jøsske  -  (lite, dårlig) lys  vi får tenne eit sterinlys, så det bli ein liten jøsske i  rommet

lø:le - moro

ein løtt – del, stykke, for eksempel. fiskeløtt

tå låtten – ”nei, nå ber det tå låtten!”  nå går det over alle grenser  

M

meinhalle – holde hardt, ta i av alle krefter

merjele – veldig   detta va merjele gøtt

mjå - skjelven, sliten - je vart heilt mjå i knea

mjakle - pusle med noe som det blir lite ut av - han mjakla og mjakla før han

fekk skjefta øksa

ei mo:lo- en liten bit   ei ostemolo

monkefes – tåkedotter, råskodde på eit fjellvatn

mætere - bedre  -  je ga opp, je va itte mætere

må:l - stemme  - vara låg te måls - ha svak stemme

målbrøttet - stemmeskiftet

måtta/da måtta - utfyllende ord, da ma. S.o. da vikkje

N

naglespretten - stikkende verk i fingre eller tær etter frost

nasahug - kløe i nasen. Å ha n. betyr at noen tenker på deg/prater om deg

navar – stort bor

nebbegrev  - nasevis, frekk person   -  ho va lite tå eit nebbegrev

å neise - å "finnes åt"

nemme – nær

nemmere – nærmere  den gamle vegen gjekk nemmere elva

ei ny:se – ei lita nyse – lita jente, jentunge

nukren - mager og stygg, f.eks. brukt om kalv som ikke ville vokse

nø:le – stort trekjørøl – brødnøla sette dei brøddeigen i - slaktenøle

nøreved - opptenningsved  - det fata lett i ommen i dag, je hadde så god

nøreved

å nø:sa -  å lukte eller å gå rundt og snuse borti alle ting

O

ombyte - skift (klesskift)  -  det e gøtt å ha eit ombyte i fall ein sku bli våt

omsvev - arbeid, bryderi  - du må itte ha så mykkjy omsvev før mi skyld

oppsessig – obsternasig, ulydig

o:tor - ut av  -  huks å ta brøda otor åmmen     å byte otor - å bytte bort i noe som er dårligere

pelement skøyerstrek

pjå:tre - småprate (helst om unger)  - je hørde nokko pjå:tring sy vegen

potrett - bilde, fotografi (særlig brukt i gamle Amerika-brev)

vara pratug - adj. - ha lett før/ vara fæl te å prate

på:k - kjepp, f.eks til å banke klær, eller jage krøtter med

R

å ra: se – bruke tida godt, være effektiv

å radde, ein radd – å prate mye, en prat –  ”kjeringradd”

ra:e – raskt, beineste vegen  du må kåmmå rae heimatt

re:belg – person som er uvøren til å arbeide

reidig - real

reig - detta va ein fæl reig - om sjukdom

reik - skill , f.eks. i håret

reksle - dyretråkk, krøttersti  - det går ei reksle igjønnom skogen

ei reisst – bremseanordning i bratt lende, f. eks. jernlekke, reip eller rett og slett  ei tørrgran som ble festa til sledemeien eller hengt etter lasset. Alle bratte veger hadde sin ”reisstebakke”-

re:la - dra seg bortover underlaget, f.eks. en orm langs bakken, eller en unge før

den kan sitte eller gå

ro:ko – trespade,  for eksempel snøroko

rompetange – nedst i ryggen

ro:sjekte  - diagonal. Å ta r. er å måle om begge diagonalene på f.eks. en grunnmur er like lange. Da er hjørna rettvinkla. Hvis ikke, blir det roskakt

ryfte - felt, parti

rørekølle - ei som skravler mye -  s.o.  vålekopp

å røsja, rø:s - falle, drysse - lauvet rø:s om hausten

røykgonge - ovnsrør, eller hele vegen røyken tar fra ovnen og ut pipa

råkån på - breddfull

råsken - fuktig  

S

selva de!  - heldige du! du er jammen heldig, du!

ein senakjelke – atletisk, senesterk person

vara si:gin   - være trøtt, sliten

skjirfløytt - blaut, vasstrekt

sjaber - uvel, ikke helt i form

ei skogskule –  (primitiv) skogshytte

skurre  - bremse - vi skurra me hæ:la når vi ok på kjelke

å skry – å hoste, harke, få opp slim fra luftrøret

skjinne:lig - ironisk  (av å sjenere)

skobeitt - lur, f.eks. kan ei kyr vara s.

slekte o:tor - han slekta itte otor - han hadde slektslikhet, også om væremåte

skrabel - skral, skranglen, dårlig, halvsjuk

skrata -  le høgt

skreddertimen - skumringstimen, når det bynte å bli mørt, men før tile å tenne lys

skrev/skræv -  skritt  -  han fekk fotballen beint i skræve

skrø:len – stort og digert med dårlig innhold – eit skrølent hus, ei skrølen kyr

skrø:ve – forvitra, begynnende råte i en stokk

skurve - skorpe

å skårås på hønna -  eldes, bli  eldre

å slafse -  å være unøyaktig. s: ein fæl slafs.  a: vara slafsen

slafse og eta - eta stygt

slafsestykkjy - slurvete arbeid , et s. fører ofte til et uhell

slevja - sikle

slore - å bruke f.eks et klesplagg som eg. er for fint  -  du må itte slore med

penklæ:a dine

smerre - a. bøyningsform  av: små.  Mindre dimensjon

snau snavling - i minste laget

snurt - fornærma

snyte - hjørne - han fekk ein plass ved bordsnyta

snørrkælv - viktigper

spisk,  dss. spønsk  - sprek, smart, sveisen    - det va ei spisk dame

kan også bety tverr, skinnerlig

sprik, finsprik, s. - et jålete menneske - ho va eit finsprik

spønsk - se spisk

sprøtte - buksesmekk

å sputre - sprute

spønsk – i vigør, oppstasa, fin

sta:e – stivt og næringsfattig, om overmodent gras, det motsatte av kløkk

stanke – stønne

stette /saltstette – stort, rundt trekjørøl til å salte kjøtt i

å stette ei buske – barke treet før det felles

stivgjord - sta, egen, umedgjørlig

stratt - stilk

strau - ei heil strau - mange i følge

å vara stutthuksan - glemsom, "glømsk" - je e vørte gammal og stutthuksan

stromp, buksestrump - buksebein

stryllut – skrukkete  kjolen min va så gressele stryllut at je kunne itte bruke’n

å styve – ein styv    å styve ågarde – å springe avsted

ei støe - ein stabel, f.eks. ei flatbrødstøe

størøs - eg. størhus, eldhus

supan - fersk suppe, "gammaldagas kål", også bare kalt kål

svalskugge - skygge - om såmmårn e det gøtt å sitta i svalskuggen

sveig – å vara sveig – å være fuktig av svette

sæ:tan, itte s.- tilfelle, ikke tilfelle - je syntes det kom nokkon, men det va itte setan

søkkane - adj. veldig  søkkane moro, det va ei søkkane god kake

sve:g -   kvist  av brisk eller grønnvier, til å binde fast skiene til stauren i

skigarden

svell - is

å gjera svenske tå se - å utebli, ikke stå ved ei avtale

ein svolk - ein mjuk kvist

svolke i se - eta, legge innpå -  han svolka i se heile grautetaliken

ei sølekølle – ei som er fæl til å søle

søll – bær eller flatbrød med mjølk på, bæsøll eller (flat)brødsøll

såleina - slik 

T

tafs - frynser

tatte - pup eller pu:p

taug – å vara taug – si lite, fåmælt. Det motsatte av pratug

tava - smågutt

tan - hesten kom i høggene/dragene tan

termen - onga e termene på maten - lite huga på/dårlige til å få i seg mat

tete - løvmeis

te:tø:k - a., vara t. - ha tiltak

terpentikkel - pendelen på stugguklukka

ein ters - eit slag   -  je vart sint og ga'n ein ters

tiss, hå e det på tiss? - hva står på her?

trast - straks, med en gang - je såg ho trast borti her

traustig, grei og real, solid -   det va ein traustig kar

taug – å vara taug – si lite, fåmælt. Det motsatte av pratug

trehønen - klønete, lite netthendt. Mots: hennug

træ:k – grovbygd og sprek (om folk), også om ting, for eksempel treke materialer

tre:ug - dss. trevjug - ikke kresen i matvegen

træ:le - slite, streve - "han træla opp ein dott, han mæ ", sagt om ein "sliter"

tugle - ei som itte får unna se nokko.  Vara tuglen

tukka – å vara like tukka – like glad, like bra.  Å ja, je va like tukka

tukke - flytte seg litt - du får tukke deg innåt - sette seg til bords. Tukke se samen.

tunnvange - tinning  -  ho slo se i tunnvangen

tupp - ho vart så tupp - fornærma, snurt

ty -  tam, tillitsfull (om dyr) - sauen va ty

tøllebar – furubar

å vara tø:ta – å ha sterkt gemytt

U

u:børt - uryddig, rotete

u:fre:ug - urolig, rastløs

umegd -  ungdom

unnse:lig - beskjeden - du må itte vara unnselig

u:renske - gjøre urein, skitne til

u:skreka - dss. u:rongle

uvann - enkel, hverdagslig, annenrangs

V

ein vandle el. fo:rvandle - ein porsjon for til hest eller ku eller anna bufe

vann – å vara vann -  mislike maten  - jfr. vannlepa

på varastyr , ha nokko på varastyr - ha noe i reservere

varp - en haug kastet sammen av kvister eller stein for å markere et vegskille. Se egen skildring

ein vassfis – når fiskegarnet gir null fangst

å ve:kja – tømme , for eksempel ei musefelle, fiskegarn

vikkje/da vikkje, utfyllende ord.   S.o. da måtta

viljug - villig

å vire – å vikle

vonnedig – ondskapsfull

værskyllug - innpåsliten, frekk

vå:le - less itte vå:le -  ikke bry seg om, late som ingenting

vålekopp -  en som skravler mye, se rørekølle

Y-Å

yksne - brunstig

å ønne på nokko – å bry seg med hva andre gjør

åmm  - ovn  - å legge i åmmen