Sist oppdatert: 02.07.2013 21:36

Statsråd Rigmor Aasrud, FAD

 

Tale i anledning Hedalen stavkirkes jubileumsmarkering, 23. juni 2013.


Kjære fylkemann,
Fylkesordfører,
Ordfører,
Ærede gjester som er samlet her i dag for å feire Hedalen stavkirkes 850-årsjubileum!

Tusen takk for en vakker gudstjeneste, og for at jeg får være sammen med dere på denne markeringen!

Jeg skal ikke si så veldig mye om selve bygget – Hedalen stavkirke. Det antar jeg flere andre etter meg har tenkt å gjøre. Jeg er sikker på at disse har bedre lokalkunnskap og større forutsetninger for å fortelle historien, enn jeg har. Men litt må jeg jo si. For det er ikke hver dag jeg får mulighet til å komme inn i en stavkirke fra middelalderen og delta i gudstjenestefeiring!

I dag er det bare 12 av våre 28 stavkirker som fortsatt er i bruk som menighetskirker. Hedalen stavkirke er ikke bare blant de eldste av disse. Den er også av de kirkene i landet som har den best bevarte middelalderkunsten. Dette gjør Hedalen stavkirke unik.

På slutten av 1800-tallet forsøkte soknestyret i Hedalen å få departementet til å bevilge 6000 kroner til bygging av ny kirke her. Departementet ville bare gi halvparten, og dermed røyk planen. Og da røyk også freden i bygda. Den gamle stavkirka var i elendig forfatning. Og det var umulig å bli enige om det skulle bygges ny kirke, eller om man skulle restaurere den gamle stavkirka.

Dette er jo ikke akkurat en ukjent problemstilling. Kulturhistoriske hensyn må ofte veies mot menighetens behov for et funksjonelt kirkebygg. Og i brytningen mellom bevaring og nyutvikling, oppstår det gjerne konflikt.

Mange kirker er også fantastiske museer der vi kan skue vår felles fortid. De er blant landets viktigste kulturhistoriske bygninger. Og de er formidlere av lokal identitet og tilhørighet. Vi må ta vare på kulturarven vår og sikre disse kirkene mot forfall. Kirkebyggene er også viktige folkekirkelige og kulturelle landemerker rundt om i landet vårt. I eldre tider var det i kirka folket først og fremst hadde tilgang på visuell kunst og musikk. I dag forteller byggene og inventaret oss historien om dette – slik som her i Hedalen.

Regjeringa har i sin kulturpolitikk alltid vært tydelig på at kirkene skal synliggjøres og være en del av denne politikken. Dette har bl.a. resultert i stavkirkeprogrammet, som dere jo kjenner. Men vi er også opptatt av at kirkas betydning for det kulturelle Norge er så mye mer! Skal folkekirka fortsette å være kirke for folk flest, må den først og fremst fungere i dag! Både som gudstjenestekirke og som kulturell arena.

Og det gjør den her i Hedalen. Her fungerer kirka fortsatt som et naturlig midtpunkt for livet i bygda. Her formidles det fortsatt kunst og musikk. Og her fungerer den fortsatt som kirke for alle de som bærer barna sine til dåpen, blir konfirmert eller vies. Hedalen stavkirke har i 850 år vært symbolet på en levende kristen tro. Og den er det fortsatt. Kanskje er det et lykkens treff at departementet på slutten av 1800-tallet nektet å bevilge nok penger til å bygge en ny kirke her i Hedalen?

Den gamle stavkirka ble restaurert fordi det manglet penger til å bygge ei ny kirke. Og stridsøksa som den gang ble tatt fram her i Hedalen, er tydelig godt begravd.

Gjennom det flotte arrangement i dag og i året som har gått, har dere vist at her er de kulturhistoriske og kirkelige hensynene forbilledlig forent: Hedalen stavkirke er både kirkebygg og kulturhistorie, levende menighetsliv, kultur og mennesker! Takk til jubileumskomiteen, menigheten og alle andre som har vært med på å få i stand dette jubileet.

På vegne av regjeringen vil jeg benytte anledningen til å gratulere og ønske dere lykke til med resten av jubileumsåret! Jeg håper og ønsker at engasjementet for Hedalen stavkirke med sin rike historie også vil bidra til at denne kirka hører framtida til!