Sist oppdatert: 22.07.2011 06:59

Else Turid Storsveen (H)
Helse og omsorg

ARNE HEIMESTØL
  Partiutspørringen fortsetter. I andre runde er vi opptatt av temaet helse og omsorg. Alle listene har fått samme spørsmål, og vi gjengir svarene vi har fått på e–post fra hver listekandidat. I dag er det Else Turid Storsveen (H) sin tur.


Kan du gi en kort presentasjon av deg selv med hensyn til alder, bosted, yrke, politisk bakgrunn/erfaring og andre relevante opplysninger knyttet til at du kan bli folkevalgt?

Navnet mitt er Else Turid Storsveen. Jeg er 45 år, gift med Knut Omar, bor i Hølera og er mamma til tre voksne barn. Jeg er ansatt i Sør-Aurdal kommune og arbeider på Bagn skule. Jeg har nå sittet som vararepresentant i kommunestyret for Sør-Aurdal Høyre den siste fireårsperioden. Skulle jeg bli valgt inn som fast medlem av kommunestyret kommende høst, vil jeg prøve å gjøre en innsats for at Høyre sin ideologi skal få bedre fotfeste i vår kommune. Jeg ser på dette som en dugnadsinnsats. I mitt hode blir det feil å bare lene seg oppgitt tilbake og bestemme seg for at man ikke får noenting gjort. Mitt aktive politiske liv i Høyre startet da jeg var 19 år. Da flyttet jeg til Oslo og fikk jobb i Libertas. En politisk organisasjon som arbeidet hardt for borgelig seier i 85. Historien forteller at vi nådde målet vårt den gangen . Da stod som kjent striden mellom Gro og Kåre. I 1996 flyttet vi hjem til Valdres. Vi mente at barna ville få en tryggere og bedre oppvekst her i vår egen hjemkommune.

Har du en eller flere saker du brenner for, og som du håper å kunne gjøre noe med dersom du blir folkevalgt?

Jeg brenner for hele Sør-Aurdal Høyre sitt program. Skal jeg trekke frem en eller to saker som jeg brenner ekstra for, og som er knyttet til temaet helse og omsorg, må det bli det punktet i Høyre sitt program der det står at ” vi vil jobbe for at de som trenger omsorg, får en så riktig hjelp som mulig i forhold til sitt spesielle behov.”

Behovene er mange og ulike. Det er viktig at hjelpen gis der den trengs og i den formen det er behov for. Jeg brenner også for at de som sliter med psykiske lidelser, får best mulig hjelp og veiledning. Jeg tenker aller mest på barn og unge som har vansker, herunder barn av psykisk syke foreldre.

Det er viktig at samarbeidet mellom de ulike hjelpeetatene fungerer. Jeg håper at jeg som politiker kan bidra til at kommunikasjon mellom skole, helsestasjon, psykiatri, barnevern og andre etater som er inne for å trygge barn og unges hverdag blir bedre.

Hva legger du i begrepet helse?

Helse er et vidt begrep, som favner hele mennesket. Å ha en god helse betyr å ha en god fysisk og psykisk helse. Jeg tenker at dette henger sammen. Ved å holde kroppen i god fysisk form forebygger man ofte også psykiske plager.

Hovedbudskapet i Stortingsmelding ”Resept for et sunnere liv” (2003) var at ved å forebygge mer, kan man reparere mindre. Hva tenker du om dette?

Mitt svar på dette blir ganske sammenfallende med svaret mitt på spørsmål 3. Med en sunn livsstil kan man forebygge ulike sykdommer og plager. Dette fører naturlig nok til mindre behov for reparasjoner. Maskineriet i menneskekroppen behøver sjeldnere de store reparasjonene hvis man iverksetter forebyggende tiltak. Motoren trenger riktig drivstoff, godt stell og vedlikehold.


Samhandlingsreformen legger opp til større kommunalt ansvar for syke pasienter. Hvordan mener du denne utfordringen bør møtes i Sør-Aurdal?

Samhandlingsreformen vil få konsekvenser for Sør-Aurdal kommune. Sør-Aurdal Høyre mener at det i forkant av vedtak knyttet til denne, skal det gjøres grundige konsekvensanalyser. Disse skal innbefatte vurderinger av f.eks. selv å løse oppgavene og vurderinger av samarbeid i forskjellige himmelretninger, der vi skal finne de beste løsningene for våre innbyggere.

Norge har et av verdens høyeste sykefravær og samtidig en av verdens friskeste befolkninger. Hvilke tanker gjør du deg om dette?

Det er ingen tvil om at vi har det godt i Norge, og det skal ikke være noen økonomisk katastrofe å bli syk. Samtidig ser vi at mange som kan bidra med litt arbeid blir helt sykmeldt eller uføretrygdet og faller dermed utenfor det sosiale nettverk som en arbeidsplass gir. Det er derfor viktig både for arbeidstakere og samfunnet ellers at arbeidsevnen vurderes slik at flest mulig bidrar med det de kan.

Hvilke endringer mener du eventuelt bør gjøres innen helse- og omsorgssektoren, og hvordan mener du disse endringene kan finansieres?

Sør-Aurdal kommune trenger en bedre legedekning, noe vi må løse innen kort tid. Helse og omsorg i vår kommune fungerer godt, men for eksempel en bedring av beboernes fysiske trening på Sør-Aurdals sykehjem er påkrevet og trenger ikke koste mye.