Sist oppdatert: 17.07.2011 06:07

Reidar Heiene (KrF)
Helse og omsorg

ARNE HEIMESTØL
 

I andre runde er vi opptatt av temaet helse og omsorg. Alle listene har fått samme spørsmål, og vi gjengir svarene vi har fått på e–post fra hver listekandidat. I dag er det Reidar Heiene (KrF) sin tur.

 

Kan du gi en kort presentasjon av deg selv med hensyn til alder, bosted, yrke, politisk bakgrunn/erfaring og andre relevante opplysninger knyttet til at du kan bli folkevalgt?

 

Jeg heter Reidar Heiene, er 75 år og bor i Hedalen. Min yrkesmessige bakgrunn er bygningsingeniør med svennebrev i tømrerfag, og jeg har undervist i byggfag ved Valdres vidaregåande skule. Jeg ble AFP-pensjonist i 1998 og startet da mitt enkeltmannsforetak som byggteknisk konsulent. Har vært medlem av KrF i over førti år og sittet i styret for lokallaget her en årrekke, de senere årene som sekretær.

 

Har du én eller flere saker du brenner for, og som du håper å kunne gjøre noe med dersom du blir folkevalgt?

 

Flere saker kunne trekkes fram her, men for å nevne det jeg er mest opptatt av:

  • At de gamle, særlig de eldste og mest vanskeligstilte, må få en så verdig alderdom som mulig. Mye er gjort i så måte, men mange ting kan forbedres.

  • At frivillige lag og foreninger får så gode rammebetingelser som mulig. Noen vil kanskje spørre hva dette har med omsorg å gjøre. Jeg mener at vi må vise omsorg også for barn og unge. Vi vet at ca. hver femte av barn og unge t.o.m. ungdomsskolealder trenger psykiatrisk hjelp. Da er det viktig at de blir opptatt av sunne aktiviteter.

Hva legger du i begrepet helse?

 

I 1948 laget Verdens helseorganisasjon følgende definisjon av helse: ”En tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyter”. Det hevdes at definisjonen er et eksempel på et uoppnåelig mål, men vi alle vet hva det menes med en god eller dårlig helse. Det er bare ikke enkelt å gradere den på en skala fra

1 – 10.

 

Hovedbudskapet i Stortingsmelding “Resept for et sunnere liv” (2003) var at ved å forebygge mer, kan man reparere mindre. Hva tenker du om dette?
 

Både den enkelte innbygger og kommunen vil tjene på at mer ressurser brukes på å forebygge sykdom. Her ligger det store utfordringer både for politikere, administrasjon og den enkelte innbygger i kommunen.

 

Samhandlingsreformen legger opp til større kommunalt ansvar for syke pasienter. Hvordan mener du denne utfordringen bør møtes i Sør-Aurdal?

 

Det er vanskelig å si noe bastant om hvordan utfordringene i samhandlingsreformen bør møtes i Sør-Aurdal før jeg får sakene på bordet. Helt umiddelbart reagerer jeg svært negativt på at kommunen skal betale sykehusopphold for pasienter som burde vært andre steder. Vi må trolig samarbeide med de andre Valdres-kommunene om noen tiltak for å unngå dette. Hovedprinsippet om at hjelpen så langt mulig, skal gis i nærmiljøet, står likevel fast.   

 

Norge har et av verdens høyeste sykefravær og samtidig en av verdens friskeste befolkninger. Hvilke tanker gjør du deg om dette?
 

Det er mulig at Norge har råd til å ha et stort sykefravær, men det er neppe det beste for den enkelte innbygger å bli gående hjemme hvis en kunne vært på jobb selv om en ikke er i stand til å jobbe 100 %. Derfor bør legene være gode på å vurdere restarbeidsevnen og samarbeide med arbeidsgiver om å tilrettelegge for at arbeidstakeren får bruke den arbeidsevnen vedkommende har. 
 

Hvilke endringer mener du eventuelt bør gjøres i helse- og omsorgssektoren, og hvordan mener du disse endringene kan finansieres?

 

Til nå kjenner jeg helse – og omsorgssektoren for lite til å ha noen bastant mening om hva som eventuelt bør forandres. Eventuelle saker som måtte komme på, må jo saksbehandles i kommunens administrasjon med de økonomiske konsekvenser det måtte ha. En må da diskutere seg fram til så gode løsninger som mulig innenfor kommunens økonomiske rammer. Disse rammene vil variere fra år til år.