Badstuggua i Brunbakke

I slutten av juni kom badstuggua på Brunbakke på plass igjen. Bygget har vært på Valdres Folkemuseum til restaurering.

Foto: Sigrid Haugen

På en del garder, bl.a. i Hedalen, var det badstuggu i riktig gamle dager.

Strenge laugeregler
Da reformasjonen kom, ble det visstnok ikke lov å bruke badstuggu til å lauge seg, slik vi gjør i dag. En skulle ikke vise fram kroppen sin i naken tilstand. Badstuggunavnet ble imidlertid videreført, men etter reformasjonen ble de fleste badstugguene brukt eller nybygget for tørking av korn. 

Badstuggua som nå er under restaurering, tilhørte gardene Bergsrud og Brunbakke. Den ligger tørt og fint til midt mellom disse gardene, men på Brunbakksida. Den ligger ved siden av den gamle ferdselsvegen som gikk forbi de fleste av de gamle gardene oppe i lia på østsida. Badstuggua ble gitt som gave på 1960-tallet til Bautahaugen fra daværende eiere av Brunbakke og Bergsrud.

Krevende restaureringsarbeid
Bygningen var i dårlig forfatning. Daværende fylkeskonservator mente at badstuggua hadde så store historiske kvaliteter/verdi at den måtte reddes. Daværende styre for Bautahaugen, med bl.a. Inger Haglund, Else Sørli og Gunhild Aspholt i spissen, så det som eneste løsning å få bygget et provisorisk overtak med selvbærende konstruksjon og tekt med bølgeblikk. Dette bølgeblikktaket ble bygget noe høyere enn originaltaket over badstuggua. Dette for å hindre at orginaltaket fikk snøtyngde på seg. Det tålte badstuggua ikke! Lekkasje var det også i originaltaket. Slik har badstuggua stått i over 40 år. 

Det som kom for dagen for noen år siden, er at inne i badstuggua er det en svært gammel og meget sjelden ovn - murt opp av spesiell stein og bygget på en effektiv måte. Det finnes visstnok bare én slik ovn til på Østlandet, sier fagfolk. Denne ovnen gjør Bautahaugen sin  badstuggua særdeles interessant og verdifull. I min tid i styret har vi arbeidet mye for å få restaurert badstuggua.

Lang saksbehandling
Uttallige befaringer er avholdt, og jeg tror befaringene har vært gjennomført med alle de fylkeskonservatorer som har vært i Oppland de siste 40 år, uten at det har gitt resultat før nå. Gjennom fylkeskommunen fikk Bautahaugen 50.000 kr til restaureringa.  Styret for Bautahaugen har gjennom mange år forsøkt å få habile tømmermenn til å ta på seg restaureringsarbeidet. Mange har vært positive til forespørselen, men når de får se huset, sier de: "Badstuggua er for dårlig til å restaurere, da de fleste laft er borte, men jeg og vi kan gjerne lafte en tro kopi av huset, slik at også ovnen blir bevart." Dette har ikke styrene gjennom tidene for Bautahaugen fått tillatelse til av Fylkeskonservatoren i Oppland. Badstuggua skulle restaureres og med mest mulig av det gamle tømmeret i behold! 

For et par år siden tok folk ved Valdres Folkemuseum på seg oppgaven, noe Bautahaugen er svært glade for.

Dessverre ser det ut til at også de gode håndverkerne ved Valdres folkemuseum også har måtte lage svært mange nye stokker. 

Badsstuggua har jordgolv, brede brisker eller "hyller" til å legge kornet på. Under torvtaket var det et flott og spesielt "stikketak" laget av tynne, jevne stikker eller tynne staur/pisker.

Verdifullt kulturminne
Flere konservatorer har forsøkt å tidfeste når badstuggua ble bygget. Dette har de dessverre ikke klart, men de sier: "Badstuggua er svært gammel og interessant Den har stor verneverdi og da spesielt ovnen. Den er enestående i sitt slag, ja kanskje nasjonal enestående." 

Den fine, gamle kjerrevegen som gikk forbi gardene på østsida, vil vi forsøke å få ryddet og gjort tilgjengelig fra Bergsrud og til Badstuggua. Når en er på Bergsrud, vil det da være fint å ta en tur til badstuggua samtidig. 

Til slutt vil jeg takke nåværende eiere av Brunbakke, Mari og Nils Sætrang, for deres tålmodighet over at badstuggua har fått stå der i alle disse årene med et provisorisk, stygt bølgeblikktak over seg, og med stokker og dør som har falt ut og delvis har vært til fare for både barn og dyr. 

Styret for Bautahaugen håper og tror at badstuggua vil være et verdifullt kulturminne for ettertida og at den kan vise hvordan  gardene fikk tørket kornet sitt i riktig gamle dager. Kanskje vi kan få til en demonstrasjon av tørking av korn en gang?

• Les mer her.