Sist oppdatert: 30.10.2008 23:42

Orienteringsmøte med frisk debatt om skole, barnehage og SFO

MIRIAM HAUGEN
 

Rundt 100 frammøtte på orienteringsmøte sist onsdag sier at mulige framtidige løsninger for skolen i Sør-Aurdal har begynt å engasjere folk. Mange benyttet møtet til å komme med innspill, mulige løsninger og meninger om arbeidet gruppa har utført til nå.

 

Arvid Berg, leder for gruppa, ønsket velkommen til møte og ga en kort oppsummering av arbeidet så langt.

 

”Oppvekstgruppa” har fått mandat fra kommunestyre om å utrede mulige løsninger for å spare 4,5 mill per år innen skole, barnehage og SFO fram til 2011. Gruppa har tidligere i høst hatt et møte i Begnadalen og et møte på Bagn hvor de oppfordret innbyggere til å komme med innspill til arbeidet. Tilbakemeldinger under og etter møtene er samlet og brukt som utgangspunkt for utkastet til rapporten som ble presentert i kveld. Noen er forkastet som ”luftslott” eller av andre grunner valgt utelatt.

 

Gruppa la fram ulike alternativer hovedsakelig ut fra økonomiske hensyn.


Ledelse

Følgende forslag ble lagt fram knyttet til ledelse av skolene:

  1. Ansette en skolesjef og opprettholde en rektor på hver skole.

  2. Ansette en skolesjef og ha en rektor som deles mellom naboskoler

  3. Opprette felles ledelse i øvre del av kommunen og tilsvarende i ytre del (uten skolesjef)

  4. Ansette en skolesjef og opprette felles ledelse i øvre del av kommunen og tilsvarende i ytre del.

  5. Rektormøte som ledelses organ/nettverk for rektorene.

 

Modellalternativer
Gruppa har utarbeidet 10 forslag til resultat/reelle modellalternativer:

  1. Opprettholde dagens struktur. Dette anser gruppa som ikke å være noe alternativ fordi 4,5 mill ikke lar seg spare i dagens modell.

  2. En sentralt plassert skole for eksempel i Garthus. Også dette anser gruppa som uaktuelt nå, fordi kapitalkostnadene rundt dette vil påføre kommunen store utgifter.

  3. Barnehagene til Reinli og 1-7. klasse og SFO til Bagn. Innsparing i drift 2 mill.

  4. 5.-7. klasse til Reinli, barnehage, 1.-4. klasse og SFO til Bagn. Innsparing i drift 1,7 mill.

  5. Barnehagene, 1-4. klasse og SFO til Reinli, 5.-7. klasse til Reinli. Innsparing i drift 1,7 mill.

  6. 1-4. klasse og SFO i Begnadalen, 5-10. klasse til Hedalen. Innsparing i drift 1,8 mill.

  7. Overføre alle ungdomskoleelever til SAUS. Innsparing i drift 900 000.

  8. Gitt alternativ 7, legge ned Begnadalen skole og overføre 1.-7. klasse til Hedalen. Innsparing i drift 2 mill.

  9. Gitt alternativ 7, legge ned Begnadalen skole og fordele 1. -7. klasse mellom Bagn og Hedalen. Innsparing i drift 1,7 mill.

  10. Hedalen barne-og ungdomskole som nå. Elevene fra Reinli og Begnadalen til Bagn.

    Dette alternativet er kommet til og er derfor ikke utredet økonomisk.

Prognoser
Sør-Aurdal kommune har høyere kostnader både til knyttet til skoleadministrasjon og undervisning enn sammenlignbare kommuner.

Et framskredet elevtall for Sør-Aurdal, viser en nedgang i antall elever fra 416 i dag til 351 i skoleåret 2013/14. Størst nedgang er det for Begnadalen og Reinli, som vil har rundt 30 elever. Tallene er basert på fødselstall, det er ikke tatt høyde for inn/utflytting.

 

Kvalitet

Gruppa har mottatt en del innspill fra foreldre som er bekymret for kvaliteten når skolen blir for liten. Forskningen rundt dette er ikke entydig, men det kan se ut som at rundt 30 elever ligger det ei smertegrense.

 

Tid til innspill ennå
Endelig utredning skal foreligge til 14.11 for deretter å samordnes med tilsvarende arbeid i to grupper som fokuserer på driftstilpasning i helse og sosial og i kommunens organisering. Et helhetlig politisk dokument skal presenteres for kommunestyre på nyåret og deretter føre til et vedtak i kommunestyret i januar/februar.

 

Samlet rapport
Svein Granli, leder for gruppa rundt kommunes organisering var til stede for å få med tilbakemeldingene rundt ledelse av skole, barnehage og SFO. Han presiserte også at alle tre gruppenes arbeid skal sees i sammenheng og samles til en felles rapport. Organisasjonsgruppas mandat er å se tjenestenivået opp mot organisering og ut fra dette si noe om mulig lavere ressursbruk i organisasjon.

 

Han informerte kort om mandatet til sin gruppe og dagens organisering av kommunen. Kommunen er i dag organisert med en desentralisert ledelsestruktur. Dette innebærer at vi har rådmann med en stab og under han 17 tjenestesteder med egen leder. Kommunestyret delegerer ansvar til rådmann og rådmann delegerer ansvar videre. Per dags dato har den enkelte tjenesteleder både personal, fag og resultatansvar for sitt tjenestested.  Målet har vært at beslutninger skal tas nærmest mulig bruker og det skal være kort fra folket på golvet og til Tingvoll. Tidligere var kommune organisert med rådmann, etatsleder og tjenesteledere. 
 

 

Delte oppfatninger

Tilbakemeldingene rundt de ulike alternativene fra de frammøtte var mange og splittet.

Det ble henvist til at det i vår ble sendt et brev til kommune fra ledere i FAU i hele Sør-Aurdal, hvor de påpekte den tydelige mangelen på samordning mellom skolene og ønske om en myndighet som kunne hjelpe skolene til å dra i samme retning for å samordne og gjennom det skape bedre kvalitet. En myndighet som de ser kan ivaretas av en rektor

 

Kommunen er forholdsvis fri til hvordan de vil organisere skolen, men en større skole vil ikke nødvendigvis bety mindre utgifter til administrering påpekte Jan Henrik Bakke som tillitsvalgt for Utdannningsforbundet i Sør-Aurdal. En større skole krever nødvendigvis mer administrasjon. 

Rolf Gunnar Olsen delte sine erfaringer rundt å arbeide i dagens struktur kontra tidligere med skolesjef, og påpekte at skolesjefen både hadde en myndighet til å ta felles beslutninger for skolene og gjorde det enklere for rektorene å navigere i det daglige arbeidet. En del arbeid som nå blir gjort på den enkelte skole, kan gjøres felles med en skolesjef.

 

Arvid Berg spurte på vegne av gruppa om folk i salen trodde at en felles ledelse kunne ivareta skolesjefens tidligere funksjoner. Det kom ingen entydige svar på dette, men også lærene påpekte savnet av skolesjefen.

 

Det ble sagt at det er vanskelig å ta fra skolene – når andre tjenester i kommunen har stort merforbruk. Det ble også etterlyst arbeid med inntektsøkning, hvilke muligheter finnes for dette? Arvid Berg bekreftet at dette jobbes med, men kanskje burde en hatt et innspillsmøte bare rundt dette?

 

Rundt alternativet om en felles sentralskole ble det en omfattende diskusjon, mange i salen mente gruppa hadde en passiv holdning i forhold til framtida og at dette etter hvert ville bli det eneste alternativet. Magne Damslora høstet applaus for at arbeidet med planlegging bør starte nå. Andre påpekte mulighetene for å samle aktiviteter rett etter skoletid og derfor redusere ulempene med lengre avstander.
 

Gruppa ser sitt mandat som løsninger i perioden 2009 til 2011, rådmann sa at løsningene nå bør være varige. Enighet i salen om at det var viktig å tenke langsiktig allerede nå, men alle var nok ikke enige i at sentralskole i Garthus var den varige løsningen. Rasmus Piltingsrud etterspurte kostnaden 10 år framover? Hva sier regnestykket da?

 

Fokuset så mange nå som kun ren innsparing, og pensjonert rektor, Rolf Gunnar Olsen, etterspurte kvalitetstenking og hva vi vil for våre unger i framtida. Ønsker foreldrene at barna våre skal bli forsøkskaniner? Vi vet ikke konsekvensene av de ulike alternativene.

Kvalitetsperspektivet mente Arvid Berg at ble ivaretatt, men innrømmet at det er pengene som er hovedpoenget i alternativene.

 

Det var mange begnadøler og hedølinger tilstede, noen fra Reinli og færre fra Bagn. I forhold til Reinli skole ble det etterspurt hva innbyggerne der mener, Berit Navrud sa at hun trodde dette var veldig splittet. Men mange er bekymret for det lave antallet elever og dermed kvaliteten og tilbudet.

 

Flere lærere uttalte at fådelt skole har ulemper, for eksempel kan 7. klassing måtte bruke 5. klasse bøker og omvendt. Samtidig tok de til ordet for å beholde småskolene og dette avspeiler nok holdningen til mange. Det er vanskelig å ta til ordet for å fjerne noe som fungere ok og samtidig gi barna lengre reisevei.

 

Tone Kjensrud påpekte at små skole sliter med rekruttering og i tillegg blir mer sårbare ved fravær, det er mindre miljø til å ivareta helheten i undervisningen. Hun uttrykte også bekymring rundt alternativet med å samle Hedalselever i Hedalen og resten av kommunen i Bagn. Hedølingene vil sannsynligvis bli betraktet som enda særere enn de er i dag. Det positive samarbeidet som i dag finnes mellom bygdene vil endres og kanskje vil vi oppleve en større splitting.

 

Fra Begnadalen sa Inger Lise Damslora at alternativ 9 ville gi en splitting av innbyggerne i Begnadalen – da elevene vil bli delt mellom Bagn og Hedalen. Det vil medføre at barna ikke blir kjent med hverandre og at aktiviteter vil bli vanskeligere å gjennomføre. Dette kunne oppfattes som at et samarbeid med Hedalen for Begnadalen er uaktuelt, noe også Amund Grønhaug påpekte. I denne sammenhengen kom det også kommentarer rundt mulig flytting av kretsgrenser for skolene og hvorvidt disse kunne settes av kommunen uten foreldrenes samtykke. Kommunestyret kan vedta nye grenser og da må den enkelte foreldre eventuelt søke barna flyttet fra en krets til en annen.

 

Willy Ensink fremmet et nytt alternativ som hun koblet opp mot at det er stort behov for nye boliger i Bagn, for å redusere kostnader på helse og sosialsida. Hva med å opprette felles ungdomskole i Begnadalen? Gruppa ga ikke noe direkte svar til dette, men mange i salen nikket bifallende.

 

Samarbeid med Ringerike ble etterspurt. Det har vært et felles møte, men de er kommet kortere i prosessen enn i Sør-Aurdal og ønsker tid til å se på sine alternativer og løsninger. Anslagsvis vil mer være avklart i løpet av et års tid. Flere tok til ordet for at vi ikke måtte stenge mulighetene for et samarbeid med Nes, gjennom våre løsninger nå.

 

Flere innlegg reflekterte rundt hva en nedlagt skole vil ha å si for bygdemiljøet i den enkelte bygd og skolens betydning for tilflytting/utflytting, hvor attraktive er bygdene våre uten skole eller med reisevei på to timer per dag? Også ved en sentralskole vil barn i ytterkant av Sør-Aurdal få lang reisevei.  Gruppa etterspurte konkret reisetid fra de ulike kantene av kommunen knyttet mot alternativene de presenterte.

 

Det ble presisert at det er viktig å arbeide både kortsiktig og langsiktig på en gang, slik at vi allerede i dag setter oss et mål som er å leve med om 15 år.  Sannsynligheten for at vi alle etter hvert blir en del av Valdreskommunen er stor og da er det et poeng at Sør-Aurdal står samlet.

 

Mange brukte kvelden til å ytre meninger og etterspørre informasjon. Kanskje et godt tegn med tanke på å finne en akseptabel løsning for alle.

 

Oppvekstgruppa regner med å avslutte arbeidet inne 14 dager og ønsker alle innspill velkomne fram til midten av neste uke.