|
Sist oppdatert:
23.01.2008 06:58 |
Størst av alt
GRY MERETE GRØNDAL
Hvem er jeg? Hvor kommer verden fra? Jostein Gaarder stiller
spørsmålene til en tenåringsjente ved navn Sofie. Dagene hennes blir en
reise for å finne noen av svarene. Ungdom i dag har så mange spørsmål i
løpet av en hverdag. Hvilke klær bør jeg ha på meg? Hvem er mine
virkelige venner? Hvilken skole bør jeg velge? Hva skal jeg bli?
Hvordan skal barn og unge oppe i alt dette finne tid til å gjøre seg en
mening om livet og troen. Og hva vil det egentlig si å tro?

Hedalen er heldig. Heldig som har fått tildelt midler til å sette igang
tiltak for å kunne hjelpe barn og unge med de siste spørsmålene.
Mulighet til å gi de tid og sted til å utforske sine egne tanker rundt
tro. Vi lever i en kultur hvor man stadig tar valg rundt hvilke gjøremål
man skal ha i løpet av en dag. Alle er opptatt av resultater og veien
man må gå for å nå disse. Suksess blir målt ut ifra hva man oppnår.
Hvordan kan man finne tid til spørsmålet om tro hvis man er mer opptatt
av alle de praktisk gjøremålene til enhver tid?
Troen for meg er å sette lit til det jeg ikke kan se, ta på eller
forstå. Det har gitt meg en frihet. En frihet til å stole på at jeg vil
ta de riktige valgene i spørsmålene omkring hverdagen min og hvilken vei
jeg skal gå.
I dag arbeider jeg som barne- og ungdomsarbeider i Hedalen menighet. Jeg
er 24 år, oppvokst i et kristent miljø, arbeidet med kristent lag,
sunget i kor, jobbet aktivt i elevråd, deltatt i dramagrupper, solgt
mitt eget kunsthåndverk, fått utdannelse som faglærer i kunst og
håndverk, videreutdannet meg innen kristendom, religion og livssyn og
arbeidet som lærer i to år. Jeg er opptatt av hvordan man møter barn og
unge i ulike situasjoner i livet deres. Ofte er dette i sammenhenger
hvor barna deltar på ulike aktiviteter eller i læringssituasjoner. Det å
komme til et sted som er så engasjert i arbeidet rundt de unge, er
utrolig inspirerende for en kreativ sjel. Jeg velger å tro at jeg har
kommet hit for å få mulighet til dele noe av de tankene, erfaringene og
ideene jeg har.
Trosopplæringsprosjektet har som mål ”å skape en raus og tydelig kirke
hvor barn og unge får hjelp til å leve livet i tro, håp og kjærlighet.”.
Det er et privilegium å skulle ta fatt på en slik oppgave, men også en
utfordring. Hvordan får vi barna som til daglig er opptatt av
konkurranser, idrett og teknologi til å delta og bli trygge i kirken?
Hva skaper engasjerte barn og unge i kirken og dens arbeid? Jeg vil
rette en stor ære og takk til sogneprest Eiliv Lønningen som har gjort
mye for prosjektet i Hedalen. Han har gitt meg spillerom til å komme med
ideer og forslag til avgrensede tiltak mot ulike aldersgrupper i
menigheten. Dette har blant annet resultert i dramastykker, skattejakter
og rapp under gudstjenestene. Noen ganger treffer vi barna godt og får
se resultatene gjennom deres utrykk for glede. Andre ganger når vi ikke
nødvendigvis alle målene vi har satt oss, men det er kanskje det vi
lærer aller mest av.
Menigheten har sammen med frivillige sjeler noen kontinuerlige tiltak
mot de i alderen 0-18 år. De to hovedtiltakene er Salto og HUK.
Salto, Samling for Alle fra 0-12, annenhver Torsdag, holdes på
Ildjarntunet fra 17.30 – 19.00. Her følges søndagsskole opplegget Sprell
Levende, hvor barna får en smakebit på bibelhistorier hvor Jesus står i
sentrum. I tillegg har man ulike aktiviteter, sang og leik i grupper
delt ut ifra alder. Salto har vært aktiv også før
trosopplæringsprosjektet ble innført, men blomstrer stadig og er derfor
automatisk blitt en del av menighetens tilbud. På det meste har det vært
mellom 30 og 40 barn tilstede, og tilbudet har blitt et flott
samlingssted både for barn og voksne.
HUK har samlinger lørdager ca en gang i måneden. Her kan ungdom fra 7.
klasse og oppover samles for å snakke, spille, leke, høre på musikk,
lage mat og være sosiale. Det åpner for samtaler, diskusjoner og tid til
å være seg selv.
I tillegg jobber vi med noen avgrensede tiltak mot enkelte
aldersgrupper. Alle dåpsbarn og foreldre inviteres til samling for å
skape felles forståelse av dåpens betydning og invitere til menighetens
tilbud for barna. 4 åringene har et tilbud om skattejakt i kirken for å
bli kjent med den og liturgien, i sammenheng med utdelingen av kirkebok.
6 åringene får også utdelt kirkebok på en familiegudstjenesten som
tilrettelegges slik at de får delta aktivt. Når barna går i 5.klasse
ønsker menigheten å gi dem en Bibel, og vi er nå i gang med et opplegg
som inkluderer Salto sin utegruppe for de mellom 9 og 12 år. Samtidig
inviterer vi til en familiegudstjeneste og expedisjonshelg hvor arbeid
med forståelse og tilrettelegging av bibeltekster er fokuset.
Som man ser er det mange aktiviteter i menigheten, og det er fantastisk
hvor godt mottatt det også har vært. Noen ganger kan det være vanskelig
å vite hvordan man skal nå frem til alle, og markedsføring er alltid en
utfordring. Jeg mener det er viktig å gi tid og mulighet til å tenke
over hvem man er og hvordan alt er blitt til, selv om man ikke
nødvendigvis forstår eller finner alle svarene med en gang. Det kan være
godt med noen slike pusterom blant hverdagens gjøremål. I tillegg er det
et flott sosialt samvær som jeg tror er viktig og berikende for alle.
Det handler ikke nødvendigvis om å tvinge frem et svar om tro blant de
unge, men å gi de verktøyene til å lettere kunne ta valget når de selv
er klare for det.
Jeg synes trosopplæringsprosjektet sier noe av det viktigste om
begrunnelsen for arbeidet.
”Størst av alt er barnet:
En gang disiplene kranglet om å være størst tok Jesus et lite barn og
stilte det midt iblant dem, la armene om det og sa til dem: ”Den som tar
imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg,
tar imot han som har sendt meg. For den som er den minste av dere alle,
han er stor.” Luk. 9,48. Kirkens arbeid skal kjennetegnes av dette synet
på barnet og den unge. De er ikke morgendagens kirke. De er dagens
kirke.” (kirken.no)
Dagens kirke og dagens menighet. Vi må gjøre kirken tilgjengelig for
alle ved å gi en opplevelse tilrettelagt for de ulike gruppenes
perspektiv. Det handler ikke om å forandre kirken, men tilrettelegge
møtene. Jeg håper jeg kan få være med på å gjøre dette slik at broen
mellom arbeidet vi gjør og kirken skal bli en synlig og naturlig del av
menighetslivet.
Gry Merete Grøndal
Barne- og ungdomsarbeider Hedalen menighet.
|