Festkveld på Ildjarntunet

Tre avtroppende, dyktige, pliktoppfyllende og fortjente medarbeidere i Den norske Kirke sto i sentrum under festkvelden som Sør-Aurdal kirkelige fellesråd arrangerte på Ildjarntunet fredag kveld.
 

Hermann, Solveig og Lene

Solveig Sukke Liodden ble ansatt som organist i Sør-Aurdal i 1969. – du er ”bortgjemt”, men alle hører hvor du er,”  Omtrent noe slik hadde Anne Eide Jordet skrevet i sin ”Takkesang til organist Solveig og kirketjener Herman.”

Menighetene i Sør-Aurdal er muligens litt bortskjemte. Vi har, som en selvfølge, tilegnet oss den vanen at den bortgjemte person som til enhver tid trakterer orgelet er en meget dyktig og vel forberedt musikalsk utøver. Noen ganger var (er) organist Solveig litt mer synlig i rollen som sopransanger.  Hvis helse, tid og lyst tilsier det, Solveig. Jeg sier ikke mer….

Sammenlignet med Solveig er kirketjener Herman Sukke som begynte i 1996, rene førstereisgutten. Da jeg begynte som leder i menighetsrådet, visste jeg ikke hva jeg kunne bry en kirketjener med.

Jeg vet det fremdeles ikke, og det er Herman sin skyld. Mannen kjenner ikke utrykket: - Det er ikke mitt bord.

Å være kirketjener i Hedalen innebærer at du skal tilfredsstille noe over 800 krevende og godt vante hedølinger, en lang rekke turister og arbeidsgiveren, Sør-Aurdal kirkelige fellesråd. Den mest krevende av alle er kanskje Hedalens uten sammenligning mest berømte innvåner, Hedalsmadonnaen.

Hermans omsorgsfulle og pliktoppfyllende kontrollvirksomhet gjennom mange år er rett og slett hovedårsaken til at Hedalsmadonnaen nå er tilbake der hun hører heime.

Lene Grimsrud arbeidet to år i en krevende og viktig stilling som prosjektleder i

”Størst av alt ” dvs. menighetens trossopplæringsprosjekt. At gode medarbeidere sier opp, er aldri spesielt kjekt, men det er en god trøst at Lene fremdeles er i Sør-Aurdal som ulønnet medarbeider i Kirken og lønnet kommuneansatt. I dag forbereder Lene noe veldig framtidsretta og spennende som kalles fjernvarmeanlegg basert på bioenergi.

Maten var, som vanlig på Ildjarnet, utmerket. Det samme var programmet som fellesrådsleder Kari Kirkeberg Haugerud og hennes medhjelpere hadde sydd sammen. Noen virket ved begynnelsen av kaffe- og underholdningsøkta litt mer oppspilt og forventningsfulle enn andre. De visste noe andre ikke visste.

Forklaringa fikk vi da ”Gubbus Kantorum” dukket opp. ”Gubbene” skuffet ikke, og hermed er konserten palmelørdag anbefalt.
 

Arne G. Perlestenbakken kan dette fotografering og lysbildeframvisning kombinert med musikk. På det området slutter han aldri å imponere. I tillegg åpenbarte Arne et ”nytt” talent denne kvelden. Arne G.P. leste et svensk dikt og gjorde det meget bra.

Hva man ikke vet om sine medmennesker!

Kirkeverge Kristen Mathias Hyrve, sokneprest Helge Hartberg, gamlepresten Kjell Ellefsen og gamle gamlepresten, Sigurd Nakkim, holdt tale for de avtroppende og vel fortjente. Gaver fra arbeidsgiver og medarbeidere i kirkestaben ble overrakt, og alle dro heim, gode og mette og vel fornøyde. Undertegnede kanskje aller mest fornøyd med det faktum at Kirken går videre. Gode folk har gitt oss sin arbeidskraft. Gode folk bringer tjenesten videre.

Man kan intet annet enn å være takknemlig!