Publisert:  10.02.06

 

 

Det historiske hjørnet

”Dykk i arkivet” var ei spalte som Gudbjørg Fønhus Stensrud hadde i avisa Valdres for noen år siden. Med Gudbjørgs tillatelse gjengir vi artikkelen om Hedalens Vel. 

”HEDALENS VEL” i USA 

I 1922 gikk en oppfordring ut blant utflyttede hedøler i Amerika: La oss gå sammen og lage et legat, som kan hjelpe dem som trenger det heime i Hedalen! Legatet ble hetende Hedalens Vel og oppfordringen ble underskrevet av S. G. Bertelrud, A. K. Brenden og O. A. Hain. 

I statuttene for legatet heter det: ”Legatet Hedalens Vel vil yde hjælp til ubemidlede og dygtige gutter og piger til videre skoleutdannelse. Hjælp til oparbeidelse af ny jord og opførelse af egnede huse. Hjælp til anskaffelse af maskiner og værktøi til arbeidsomme  handværkere.

Hjælp til syge og til smaabrugere som ønsker at bli økonomisk selvhjulpne.!

Mange Amerika-hedøler ble oppglødde for tanken og skrev sin anbefaling:

       ”Jeg er for legatet til Hedalen og reglerne slig som de er udarbeidet er udmerket. Jeg    støtter planen med en Hedøls liv og sjel.”   Gilbert Skinningsrud.

”I think it is a very commendable idea.”   H. G. Grove.

”Slemt at denne gode sag fødtes i disse trange tider, men jeg haaber det snart vil løsne og legatet vokse seg saa stort som selve Onsknatten”.   T. M. Sørlie. 

Protokollen som ble ført i USA den gangen, befinner seg nå i Hedalen. Den er skinninnbundet og er et klenodium i seg sjøl, med alle giveres navn og beløp. 

Hedalen Vel eksisterer fortsatt, men gir nå støtte bare til ungdom under utdanning.  

I oppfordringen fra 1922 heter det blant annet: 

”To our fellow hedøls.

Greeting:

This letter is addressed especially to the younger generation of those whose forefathers came from Hedalen, Valdres.

Hedalen is the southernmost community of the county of Valdres, Norway. It has a population of 900 and occupies an area of about 160 square miles, comprising the upper drainage basin of the river Urula, and is justly famed for the beauty and grandeur of its scenery. Our ancestors have ever regarded this their ancient habitat with a feeling of filial affection, such as few people cherish for their native home.

This young Hedøls who have been privileged to see for themselves this rugged, lovely region, can well understand how the personality of their elders grew, as it were, into a common fabric and fibre with this native homeland of majestic beauty.

The others of Hedal descent, who know the ancient home of the race only by the accounts and traditions of the fathers, should cherish as their fondest hope of coming of a day, when they may stand upon one of the silent heights of Hedalen and gaze out over the valleys and slopes and precipices, the meadows, fields, waters, the woods of surpassing freshness, and all the elements of scenic loveliness, that compel admiration of the beholder. It will at once become clear to any so privileged why Hedalen has been loved by its children with an affection that neither time nor distance can ever cool or dim.

This love of their native Hedalen, coupled with their most justly natural interest in their, and your, kin- those of the same sturdy flesh and sinew, who remain in the old home, - has caused the American Hedøls to attest this affection and goodwill, through a united effort to raise a fund of money to be presented to the home community, as a memorial of the Hedal race on this side of the sea, and as testimonial to the genuineness of the affection for the home of the fathers. In this movement we will feel certain they will thankfully avail themselves – “

Respectfully, the Committee:

S. G.  Bertilrud, Roseau, Minn.,

Treasurer                                  

A. K. Brenden, Bend, Oregon

O. A. Hain, Minneapolis, Minn.


Nettsideansvar: Arne Heimestøl |