Skoletid

MIRIAM HAUGEN

I august opplevd jeg for andre gang i livet den første skoledag. Denne gang som mor til en seksåring. En gjeng på 14 barn sto nærmest gymsalen, spente og ivrige etter å begynne skolen. Bakom sto en like spent, men kanskje mer anterert flokk med foreldre.

Der og da rakk jeg ikke å se det, men i ettertid har likhetstrekka med min egen første skoledag dukket opp. Husker jeg ikke feil var det akkurat der jeg selv ventet på første skoletime i 1981. Riktignok et år eldre enn dagens førsteklassinger, men opplevelsen til både barn og foreldre er nok ganske lik.

Barna vil gjerne begynne skolen før, mens foreldrene tenker:” De er så små”. Slik var det nok i 1981 også. Til og med noen av lærerne er de samme. Inne i skolebygningen derimot, blir jeg stadig forvirret. Det så da ikke sånn ut sist jeg var der. Men egentlig er det vel slik, at det så ikke sånn ut da jeg var mest her og det er lenge siden. Nå sier rykter at i alle fall en av lærerne har hatt besteforeldre til elever i årets førsteklasse på skolen, stabile lærere, det er bra.

Etter to måneder med barn på skolen har jeg innsett at livet ikke blir som tidligere – hvor hverdager, ferier og andre aktiviteter ble styrt av hvorvidt vi voksne kunne ta noen timer fri. Nå må vi innrette oss etter vår eldste datters arbeidsdag. Vi kan ikke komme slentrende kl 0930 om vi en dag har lyst til å sove lengre eller bestemme at i morgen tar vi fri og reiser på hytta. Selv lillebror på fem måneder må opp, maten må på riktig plass før skolejenta skal på bussen. Hvordan skal vi få ferien til å rekke til?

Skolebarn har jo bortimot tolv uker i året, mens vanlige arbeidstakere har fem. Barna trenger ferien, det er ikke det. 22 timer per uke på skolen for ei jente på seks år er mer enn nok. Det er ikke mye kvalitetstid i hjemmet de første timene etter endt skoledag. Færre skoletimer og flere pedagoger, da kunne kanskje kunnskapsløftet bli en realitet.

Samtaler med andre førstegangsforeldre i skolen, dreier seg ofte om den nye hverdagen. ”Det er jo så mye å huske”. Den gamle timeplanen er erstattet av en innholdsrik ukeplan.

En betryggende oversikt over hva elevene bruker dagen til og hva de trenger å ha med. Imponerende hva som kan gjennomføres med en haug 5 – 6 – 7 åringer og hvor mye de faktisk lærer. To uker etter skolestart kom den lille hjem: ”Good Morning! How are you? I am fine, thanks.” I en mors ører lød det helt perfekt, at hun ikke husket hva det betydde, gjorde ingen ting.

Mange nye begrep er plutselig blitt en del av dagligtalen til oss foreldre – korridorkafe, regnbuetid, utedag, foreldrenettverk, ringeriksmateriell, tussilago, midtime og så videre. Vi lurer på mye – Ofte kan førsteklassingen forklare når mamma spør. Godt er det å ha andre erfarne foreldre å ty til, de er jo rene ekspertene.
Jeg gleder meg allerede til neste høst, når barn nummer to er klar for skolen. Da kan jeg lene meg godt tilbake i ørelappstolen, jeg vet jo både hva korridorkafe og tussilago er.