t



Publisert:  18.05.05

 

 

17.mai på Gran Canaria

TOYA MARIE NÆSS

Etter en hektisk russenatt tørna jeg inn på morgenkvisten en gang. Kvelden starta med å male et stort ”russebilde” på en av skolens vegger. I årets russekull er det rundt 26 elever på allmennlinja, og vi måtte jo farte rundt under den tropiske stjernehimmelen, slik tradisjonen er - før vi grilla på takterrassen til en av lærerne.

Selvfølgelig har vi hatt 100-års jubileumet med frigjøringa fra Sverige i 2005 i tankene. Det har jo ikke vært mulig å unngå det når samtlige elever ved Den Norske skolen har jobba med saken i lange tider med tegning, maling og prosjekter. Men det innrømmes at årets russekull har vært mer opptatt av russetid og ablegøyer.

Russens avslutningssang
 
Fra skolegården
 

Kanskje ikke så rart at jeg ikke rakk skolefrokosten med oppdekking til 500, for øvrig en av skolens hyggelige tradisjoner. Selvfølgelig var jeg på plass da barnetoget starta, trøtt i øya og nokså sliten.

Tatt i betraktning at vi er i Syden var toget ganske langt med barnehagebarn, elever fra 1.-10. klasse og elever fra 1.-3. videregående, 50 tredjeklassinger fra den spanske skolen samt lærere, foresatte og søsken.

Vi er stolte over at skolen har eget musikkorps med rektor Alf Moen i spissen. Den vanlige ruta er at toget starter ved skolen, går ned til ANFI og rundt hjertøya før det blir stopp der med diverse taler. – Ganske ”spesi” tog egentlig med alt fra bunad- og festkledde folk til de som stiller i shortsen.

Fra trappaLangs ruta sto folk under palmene, viftet med det norske flagget og ropte hurra mens svetten silte (bort i mot 28-30 grader i sola). De hadde det nok egentlig bedre folka som stod på stranda i badebukse og glinset av sololje.

 Og selvfølgelig ”herja” vi sydenrussen oss gjennom toget med alle tullete ting vi kunne finne på mens vi pep i russefløytene alt vi orka. Ganske digg å krabbe over hovedveien ved rundkjøringa og erte det spanske politiet med litt vannspruting mens de holdt de lange bilkøene som hopa seg opp i sjakk. Vi klarte faktisk å lokke fram smilet hos politifolka!

Først hoppa vi i havet med buksa på - før vi, sydenrussen 2005, sang vår avskjedssang for venner og kjente i patioen på Den Norske skolen Gran Canaria. Kanskje trår vi litt mer inn i de voksnes rekker når alvoret nå senker seg over oss, og vi setter fokus på videreutdanning og yrkeslivet? – Men gøy var det!


Nettsideansvar: Arne Heimestøl |