Om språk

LINE KAMILLA BRASTEIN 

Det er ikke alltid så lett å vite hvordan man skal uttale seg så det blir riktig på fremmendlandsk. Det fikk jeg erfare en sommer for noen år siden da jeg jobbet som guide i Hedalen stavkirke. Tysk-kunnskapene var friskt i minne, og jeg gikk på med friskt mot. Gloser på inngangspartiet, madonnaen og sakramentskapet var på plass. 

Det var da jeg skulle fortelle sagnet, at det rotet seg til. Det er lett å blande sammen ord, spesielt når de skal beskrives i fortid! På tysk er det spesielt to ord jeg hadde trøbbel med å skille fra hverandre: Hat erschossen = har skutt og hat geschiessen = har bæsja.  

Vel, jeg guidet med stor innlevelse. Fortalte om dragene i portalen og klebersteinen i døpefonten. La ut om en finger som muligens har oppholdt seg i relikvieskrinet. Og avsluttet med det kjente sagnet om jegerne som gjenoppdaget stavkirka etter svartedauden. De som kastet ildjern over taket for å fjerne onde makter. Og som etterpå gikk inn og oppdaget en bjørn foran alteret, la en pil på buen og stod klar til å skyte. Det var da jeg bommet stygt: Fritt oversatt til norsk sa jeg: ”Og så bæsja de på bjørnen.” Ikke rart de tyske turistene ble rare i fjeset! 

Hele sommeren fortalte jeg denne historien. Jeg observerte de rare fjesene og lurte i mitt stille sinn på hva jeg egentlig sa galt.. Helt til jeg en dag ble gjort oppmerksom på fadesen av ei fin tysk frue fra Berlin. Hun gav meg 100 kr i driks med beskjed om å bruke det på utdannelsen min! 

Så nå har jeg stor forståelse når våre nye landsmenn stotrende forsøker seg på de første norske orda sine. Og jeg er mektig imponert når jeg ser hvor fort de lærer å gjøre seg forstått -- selv om det noen ganger kan oppstå pussige situasjoner, da. Mannen min jobber sammen med en meksikaner som stadig ber ham om ”å huske meg på det”. Noen som skjønner hva han mener? 

(For de som lurer: Å huske meg på det = å minne meg på det..)