Hespetrefossen, Juleftasmyra og Kjæringhølreet

ELDOR BRÅTEN

Ordet ”hespetre” har etter hva jeg har blitt fortalt, to betydninger. Opprinnelig var det navn på et redskap til å vinde opp garnhespler med, altså ei garnvinde. Litt senere trengte noen et ord for å karakterisere et vrient og vanskelig menneske, i dette tilfelle av hunkjønn, og ordet ”hespetre” fikk dobbelt betydning.

Min interesse for ”hespetrær” og deres oppførsel henger, så merkelig det kan høres, sammen med interesse for brøtning og tømmerdrift. Av revisjonsantegnelse for Urula og Aurdøla Elvekasse 1895 går det fram at kr.3363,62 hadde blitt brukt til utminering og utsprengning av en kanal fra hølen under Hespetrefossen.
Tømmeret ble visstnok hivd rundt og rundt som garn på ei vinde, og fossen skapte, lik somme kvinnfolk, en del problemer. Hespetrefossen bar sitt navn med rette, ut fra begge betydninger av ordet.
Utenom ovennevnte beløp ble det brukt kr.1169,75 til annet sprengningsarbeid i Aurdalsfossa, til sammen kr. 4533,37. Ingen liten sum penger i den tid. Brøtningen fra Åmot (Aurdølaoset) til Urulahengslet samme år ble satt bort for 750 kroner.

Jeg har tatt på meg å skrive ei bok om brøtningen i Vassfaret, Hedalen og Øvre Ådal, kort sagt framdriften av alt tømmer med adresse Urula Hengsle, Nes i Ådal. I tillegg skal vi prøve å få med litt om annen virksomhet knyttet til elvene. Planen er utgivelse en gang i 2006.
Til dette arbeidet trenger jeg mye hjelp og assistanse. En god del verdifull lokalhistorie er antakelig tapt, men vi håper vel alle sammen at det skal bli mulig å berge så mye som mulig. Og hermed kommer henstillingen, ikke minst til dere som har levd ei stund. Har du materiell av ett eller annet slag, eller noe å fortelle, er jeg veldig takknemlig for å få vite om det.

Turen til Aurdalsfossa for litt siden kom i stand etter at jeg hadde spurt Ivar Kjensrud om han kunne hjelpe meg å stedfeste Hespetrefossen. - Ja, var svaret. – Hvis du vil, kan vi ta en tur dit.
Det tar til å nærme seg 40 år siden de siste tømmerstokkene reiste Aurdalsfossa, men selv uten tømmer byr fossa stadig på gode fotomotiver. Den som vil ha tatt bra bilder, kontakter gjerne Arne G. Perlestenbakken, og dermed ble det søndagstur for fem. Ivar fortalte, og Arne travet oppover og nedover, som en elg i kupert lende, på leiting etter gode kameravinkler.

Et spørsmål til slutt: - Hvor er ”Juleftasmyra” og ”Kjæringhølreet”?
8. april 1874 møttes bestyrelsen i Fossbrøtta og Aaslieelva elvekasse og en del arbeidere ved Landsendbrua. Akkord på sprengningsarbeid, blant annet ved ovennevnte steder, ble satt bort.
På samme tid ble det sprengt bort en stein ved Krokmyrvelta. Lokalkjente folk har fortalt meg at Krokmyrvelta ligger nedenfor Garli, nærmere bestemt ved Krokmyrbråten.
Mye tyder på at ”Juleftasmyra” og ”Kjæringhølreet” befinner seg samme område.

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |