Kor og metafor

MAGNE RUUD

Je syng i kor. Je e plassert i andre rekke, bak’n langArne, å har etter hårt innfønni me me de. Tå ein ell anna grunn ha dirigenten fønni ut, at der e plassen min. Helst ville je søngi fystetenor, å hatt melodistemma. Lenge prøvde je å trene framom spilen på badé, før dirigenten forlangde at je måtte klare minst ein enstrøkin G, før å bli me der.

Je sprekk lenge før je kjem så langt. I fleire tilfeller så har jeg ønsjt me baki té’n Ivar. På eit par sanger får aa´nbassen låv å dra te me ein stor A i den siste takta. Å det hører folk. Men de blir heilt stille før je kjem så langt ne. Så innte viere så får je stå her je står.

De e itte lett å synge i kor. Når sanger ska veljas, e de mange meininger om hå som kjem te å slå te. Nokon syns sanger i sakte takt e fint. Andre syns det motsette. Je e tå dei som lik sanger med fenganes takt. Når vi syng kjenslevare å saktegåanes sanger, så bruker je å’n Per på å dra å garde, å på den måten få dei fort unnagjort. Men de e visst itte slek ein jør i kor.

Dagsforma te dirigenten e avjøranes før resultate. Kjem´n oppfarin å fæl, å itte ha fått meddagskvila, blir resultate der etter. Vi søkk ei halltone inna vi er ferdige me fyste versé, å surt e det. Står´n der, oppglødd å inspireranes, går de etter oppskrifta.

Men no´n gånger så e´n så inspireranes at siste verset går unna på hælve tia tå de de skulle. De e da måte på å la se dirrigere.
Je e itte no go på noter. Det e gått å ha´n Harald ve sia tå se, som kan noteverdier, å kan telle me vi syng.

Men skadefro gliser je, nå´n sjøl bommer på akkurat de´n lærde me. Neste gång vi kjem te samma stelle, så dreg je te, før å syne´n åssen de ska jøras. Å trur du itte at je jør akkurat samma bommert´n sjøl!

Her i haust kom de eit nytt medlem i koret. ´N Kjell Ivar. De sku bli inntresant å sjå åssen denna fyr´n ville te se blant åss garva sangere. Utføtt smågutt, før mange år sea. Men trur du itt´n kunne både enstrøkin G, fant C´n på tangentbordé, og attpå te kunne´n dirrigere. De eineste je har å utsetta på´n, e at´n itte prater hedøling. Å de må´n kunja før vi kan gota´n.

Sel va´n Gunnar. Itte trener´n, men jammen kan´n veksle møllom å synge fyste å aa´nbass, rett tå pappire. Itte sjønner je, ein kunne bli agunsjuk tå mindre.

Ein gong i blant e det skrekkeli å opptre. Verst e de å tenke på at uti salen sitt gjenne sangere med mange gånger den praksisen je har. Da finn jeg trøst hås dåtter mi, som frå skuleboka les at dei som krev vørde før mykji praksis, åfte har bynt å gå i båndømma.

Her i haust fekk je tebud om å prøvesynge før eit anna kor. Plass fekk je, men trur du itte valge va møllom aa´ntenor å fystebass. Kunne dei itte teby me no metere, så bli je heller der je e. De e nå ein gång trygt å stå her, bak´n langArne.

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |