t



Publisert:  01.04.05

 

 

Det historiske hjørnet

Intervju med Halvor Grønhaug (1859-1946)

Dette er skrevet av Ragnvald Lie (1916-1984) på framhaldskolen i 1934. Ivar Sørlie (1904-1977) var da framhaldsskolelærer i Hedalen og hadde gitt elevene i oppgave å intervjue gamle folk. Halvor Grønhaug var skomaker.

Familien Grønhaug fortografert ca. 1912, straks før den eldste datteren, Anna f. 1896, dro til Amerika.  Tre eldre søsken hadde reist tidligere.  Bildet er tatt utenfor den gamle stugua i Grønhaug. Stugua ble revet i 1949.  Fra venstre:
Harald, Amund, Havlor, Gunhild, Maria og Sigrid (tvilllinger) og Anna.


Mandag ettermiddag etter skolens slutt gikk jeg til Halvor Grønhaug på intervju. Utenfor døra treffer jeg Halvors sønnesønn. Jeg spør om bestefar hans er heime og han svarer med et smilende ansikt at han holder til inne på kjøkkenet og lager sko til seg.

Inne på kjøkkenet treffer jeg Halvor. Han sitter i full skomakerdrakt ved sitt verksted. Jeg setter meg ved sida av han for å se på, for jeg føler meg enda ikke opplagt til å føre fram ærendet mitt.

Plutselig løfter Halvor opp hodet og stirrer på meg og spør: "Var det ikke deg og en til jeg møtte ved Rustesetra da dere skulle på Helsenningssetra etter jentene?", spør Halvor halvt ertende. For ikke å komme nærmere inn på dette forteller jeg han hva slags ærend jeg er ute i. Halvor gjør som han ikke hører hva jeg sier og han begynner å fortelle om en gang han bar en 100 kg sekk mel fra hovedvegen og heim. Og etterpå legger han til: "Men så var jeg ganske tett i alle "leær" med da."

For annen gang tar jeg mot til meg og forteller han hva slags ærend jeg er ute i, og da blir Halvor oppmerksom. "Intervju", sier han, "hva det for noe da?". Jeg fikk forklart han hva det var for noe og han var straks pratsom.

Mens han driv og slår plugg i en sko, spør jeg han hvor gammel han var da han begynte som skomaker. Og Halvor forteller: "Jeg begynte som skomaker i 16 års alderen. Til å begynne med var jeg med "Børthusen" i 3 år. Sia var jeg med han Mikkel på søre Lie i 2 år. Betalinga var 2 kr for et par heilstøvler, 80 øre for et par alminnelige sko, 50 øre for et par barnesko og 4 skilling for halvsåling. Alt på bondens kost."

Halvor tier ei stund og jeg passer anledningen til et spørsmål. "Dreiv du mye som gjætergutt da du var smågutt?". "Ja gjætte?", sier han og stirra forundra på meg. "Som smågutt gjætte jeg i mange år på Driftesetra". "Hendte det noen gang at du var utsatt for huldra?". "Nei, huldra var jeg aldri utsatt for noen gang, men en gang han far og jeg kom heimefra, hørte vi huldra reiste forbi Nybu med buskapen sin ved midnatts tider."

"Vart det borte krøtter for deg noen gang mens du gjætte", spør jeg. "Ja, det hendte nok både for meg og de andre på setrene. Det som var verst å passe budskapen for var felefransen, for i den tida var det mye felefrans i skogene. Jeg gikk nok og bar på ei fillebørse, men det var nesten umulig å komme "svinepelsen" på skotthold. En gang lurte jeg han godt, gutt. Jeg fikk se det kom en felefrans som kom smygende inn på ei kvige. Heldigvis stod jeg bak ei gran, så meg fikk han ikke "auga" på. Da felefransen kom på skotthold, tok jeg anlegg og skaut. Men tror du ikke at felefransen snudde helt om og ble borte? Noen dager senere vart han funnet igjen av noen fiskere ved Vangen".

"Så du ofte spor etter bjørn?". "Ja, jeg så både spor og møkk etter han til hver dag". "Har du sett noe avverker etter bjørn da?". "Å, mange ganger. Jeg husker en gang bjørnen viste at det var voldsomme krefter i han. Du har vel rede på hvor Rognelia er hen? Ja, der var de veldig utsatt for bjørnen i mange år. Jeg husker enda tydelig hvordan han hadde skamfert et fjøs der en gang. Og for å skremme bjørnen vekk fra fjøset om natta, pleide de å brenne store bål".
Halvor tier ei stund. "Hossen var det med skogstrafikken i gamle dager da?, spør jeg. "Ja, jeg var nok ikke noe i skogen før jeg var i 30års alderen. Men jeg kan huske at det vart ikke adgang til å få hogge hele vinteren før enn i 1872. Og tømmerprisene var små den tid. Det var mellom 20 og 30 kr tylfta. Somme hogg etter hollandsk mål og somme etter norsk mål". "Mens dere lå i skogen hele vinteren, skaut dere mye skogsfugl da?". "Ja, den tid var det mye skogsfugl da", sier Halvor ivrig. "Det var i "hobetall" med fugl da gutt. Jeg husker det var mange vintrer jeg hadde ei diger bør med meg heim hver uke. Men så var det mange storfugl¬leiker med i den tida. På øståsen visste jeg om en 6-7 stk. Og på vestsida var det enda flere. Hele vestsida borti her var besatt med tiur som spilte på furubrenningene om våren. Det er vel ingen som har bedre rede på hvor tiurleikene er enn jeg, for jeg har besøkt omtrent alle. Og den beste tiurleiken var vel kan hende ved "Petat". Der har Jørgen Bergsrud og jeg lagt nedåt mange digre "beist". Og ellers om våren skaut jeg ganske mye "grohara". Det var i den tida det var moro å være jeger".


Nettsideansvar: Arne Heimestøl |