Sluttrapport

 

 

Småsamfunnsprosjektet i Hedalen

 

september 2002 – august 2006

 

 

 

 

 Hedalen en mulighetens dal i Valdres

 

 

Innholdholdsfortegnelse

 

1.0  Sammendrag…………………………………………………………..    2.0 Bakgrunn………………………………………………………………             2.1 Bygda Hedalen…………………………………………………             2.2 Småsamfunnsprosjektet………………………………………..   3.0 Organisering…………………………………………………………... 3.1 Styringsgruppe………………………………………………… 3.2 Prosjektgruppe………………………………………………...  3.3 Prosjektleder………………………………………………….. 3.4 Temagrupper………………………………………………….. 3.4.1 Næringslivsgruppa………………………………….. 3.4.2 Sentrumsgruppa…………………………………….. 3.4.3 Hyttegruppa…………………………………………. 3.4.4 Vassfaret/Vidalen…………………………………… 3.4.5 Ungdomsgruppa…………………………………….. 3.5 Valget av organisasjonsmodell………………………………..   4.0 Økonomi………………………………………………………………   5.0 Målsetting og handlingsprogram………………………………………   6.0 Resultat……………………………………………………………….. 6.1 Realiserte tiltak……………………………………………….. 6.2 Påbegynte tiltak……………………………………………….   7.0 Erfaringer…………………………………………………………….. 7.1 Generelt………………………………………………………. 7.2 Konkrete erfaringer…………………………………………… 7.3 Erfaringer fra andre involverte………………………………..             7.3.1 Temagruppa for Vassfaret og Vidalen……………… 7.3.2 Temagruppa for hyttefolk…………………………… 7.3.3 Prosjektgruppa……………………………………….   8.0 Videreføring…………………………………………………………..      Vedlegg

s. 2   s. 2 s. 2 s. 3   s. 4 s. 4 s. 4 s. 4 s. 4 s. 4 s. 4 s. 5 s. 5 s. 5 s. 5   s. 6   s. 6   s. 6 s. 7 s. 8   s. 10 s. 10 s. 10 s. 13 s. 13 s. 13 s. 13   s. 14   s. 14 - 31

 

 

1.0 Sammendrag

Småsamfunnsprosjektet i Hedalen har pågått fra 2002 til 2006. Økonomien til prosjektet har vært kr. 400.000 de to første årene og kr. 250.000 de to siste årene. Organiseringen har vært prosjektgruppe på fem hvor blant annet rådmann og ordfører har deltatt, prosjektleder i 50% stilling og temagrupper for henholdsvis ungdom, hyttefolk, sentrumsområdet, næringsliv og områdene Vassfaret og Vidalen. Alle gruppene har hatt personlige varamedlemmer slik at det har vært svært mange involverte i prosjektet.

 

Handlingsprogram og tiltak som det har blitt jobbet med har favnet vidt med fokus innenfor områdene livskvalitet, næring/kompetanse og infrastruktur. En rekke tiltak av ulikt omfang er realisert, men det er også mange tiltak som er påbegynt og har behov for oppfølging også etter endt prosjektperiode (oversikt i kap.5).

 

Med en bred satsning på en rekke ulike tiltak er det naturlig at ikke alle får like tett oppfølging. Sett i sammenheng med andre uforutsette hindringer fører det til at man ønsker en eller annen form for videreføring av prosjektperioden for å få realisert og avsluttet mest mulig av det som er påbegynt.

 

Småsamfunnsatsning på ulike steder har pågått en periode og signaler tyder på at satsningen vil styrkes i tida framover. Det er viktig at ulike prosjekt kan lære av hverandre og skape utvikling og gode resultat basert på hvert enkelt steds særegne utfordringer og geografi. Sluttrapporten har derfor lagt vekt på å få frem ulike erfaringer man har gjort seg i dette prosjektet (kap. 6)

 

 

2.0 Bakgrunn

 

2.1 Bygda Hedalen

Hedalen er ei aktiv fjellbygd i Sør-Aurdal kommune med om lag 800 innbyggere. For omverden er Hedalen kanskje mest kjent for Vassfaret og Hedalen stavkirke. Hedalen er et sidedalføre til Valdresdalen. Til Hedalen går det veg fra E16 ved Nes i Ådal og Begnadalen samt fra RV 7 i Nesbyen.

 

Nedgang i folketall og forgubbing har gradvis medført negativ fokusering i forhold til bygdas framtidsutsikter. Befolkningsutviklingen har ført til usikkerhet når det gjelder omfang og tilgjengelighet av framtidig tjenestetilbud. Ungdom med høyere utdannelse vil føle at arbeidsmarkedet er begrenset og det er langt å dagpendle til steder med større arbeidsmarked. Hedalen har lang avstand til kommunesenteret Bagn (35-50 km) og regionsenteret Fagernes (70-85 km). Det er også svært dårlig busstilbud og vegstandarden fyller ikke dagens krav. Mange gardsbruk og bolighus er fritidsboliger eller ubebodde. Kulturtilbudet har vært preget av stor aktivitet innen lag og foreninger. Særlig nedgangen i folketallet gjør at disse vil slite med å opprettholde aktiviteten. Bygdesamfunnet er sårbart for ytterligere befolkningsnedgang.

 

På den andre side har Hedalen rike kulturtradisjoner og en attraktiv natur. Bygda har en moderne barne- og ungdomsskole, bibliotek, godt barnehagetilbud, omsorgsbase for åpen omsorg, bo- og service senter, kommunalt boligfelt med ledige tomter og næringsareal. Det er ca 50 ulike bedrifter/ foretak i bygda og ikke minst flere personer med vilje til å stå på for bygda. Selv om det har vært stor tilbakegang i landbruket er fortsatt primærnæringene viktige for strukturen i bosettingsmønsteret. Det er relativt kort avstand til store befolkningskonsentrasjoner som gjør bygda interessant for turisme og hyttebygging.

 

Opplistingen viser at bygda har et betydelig utviklingspotensial. Samtidig er det en fare for at negative utviklingstrekkene fort øker og blir selvforsterkende

 

2.2 Småsamfunnsprosjektet

Ideen om et småsamfunnsprosjekt ble unnfanget på Bautahaugens forsommerstevne 2001. Utviklingstrekkene for Hedalen samsvarte meget godt med kriterier for å kunne få et småsamfunnsprosjekt. Arbeidet med de formelle søknadene om økonomisk støtte fra departement og fylkeskommune tok deretter sin tid. Sør- Aurdal formannskap vedtok 04.12.2001 at det skulle arbeides for å igangsette et utviklingsprosjekt i Hedalen. En arbeidsgruppe ble nedsatt for å utrede prosjektet. Det ble avholdt bygdemøte i Hedalen for å orientere om arbeidet, samtidig ble det gitt anledning for bygdas befolkning til å komme med innspill.

Takket være stor velvilje i Sør-Aurdal kommune og i Oppland fylkeskommune, var det klart for oppstart på ettersommeren 2002.

Følgende tre hovedmål for arbeidet ble vedtatt lagt til grunn for prosjektarbeidet:

Livskvalitet, Næring/kompetanse og Infrastruktur

Med Livskvalitet så arbeidsgruppa for seg bl.a.:

• Medvirkning til en videreutvikling av kulturlivet og kulturtradisjonene i Hedalen.
• Etablere møteplasser for barn og ungdom.
• Støtte opp om de kommunale tjenestetilbudene i Hedalen.

Med hovedmålsettingen om næring/kompetanse så arbeidsgruppa for seg viktige områder som for eksempel:

• Nyttiggjøre oss herlighetene som Vassfaret og Vidalen inneholder.
• Hytteutviklingen som en utviklingsressurs for bygda.
• Utvikling av et gjensidig samarbeid med næringslivet i Hedalen.
• Bautahaugens mange muligheter.
• Bergsrud gard
• Anlegg for ulike fritidsbeskjeftigelser.
• Pådriver i markedsføringen av bygda muligheter.

Av infrastrukturoppgaver nevnes bl.a. følgende:

• Vegen ”Fra Nes til Nes”
• Trafikksikkerheten omkring barne- og ungdomsskolen.
• Bedre bussforbindelse mot Nes i Ådal og Bagn.
• Bedre skilting.
• Utvikling av telenettet/innføring av bredbånd 
• Hedalen.no.
• Vegbelysning i området omkring barne- og ungdomsskolen

 

3.0 Organisering

Småsamfunnsprosjektet har vært organisert med styringsgruppe, prosjektgruppe, prosjektleder og ulike temagrupper.

 

3.1 Styringsgruppe

Prosjektet har vært kommunalt forankret. Formannskapet i Sør-Aurdal kommune har vært oppdragsgiver og fungert som styringsgruppe i prosjektperioden.

 

3.2 Prosjektgruppe

I forprosjekteringsperioden ble det nedsatt en prosjektgruppe. Gruppemedlemmene fortsatte over i selve prosjektperioden. Gruppa har bestått av:

 

-          Ordfører Knut Torgersen, leder av gruppa

-          Målfrid Huseby, nestleder og bygderepresentant

   Harald Arne Haugen erstattet Målfrid Huseby siste året.

-          Ole Hermann Aamodt, rådmann i prosjektperioden

-          Elling Fekjær, bygderepresentant

-          Knut Korsæth, fylkesmann, senere pensjonist

 

Prosjektgruppa har vedtatt handlingsprogram og nedsatt temagrupper. I Tillegg har tiltak, økonomi, bygdemøter, status for temagrupper m.m. lagt beslag på mye av prosjektgruppas tid. Gruppa har hatt ca 10 møter i året.

 

3.3 Prosjektleder

Gunnar Fossholt ble tilsatt som prosjektleder i 50% stilling ved oppstart av prosjektet 01.09.2002, og har fungert som prosjektleder i hele prosjektperioden. Sør-Aurdal kommune har vært arbeidsgiver. Valdres kontorpark i Hedalen har vært kontorsted. Kontor i Hedalen ble valgt for å øke tilgjengeligheten for bygdas innbyggere. Prosjektleder har vært sekretær for prosjektgruppa og temagruppa for næringsliv samt stått for den daglige driften.

 

3.4 Temagrupper

Prosjektgruppa nedsatte i alt fem temagrupper for å være i stand til å realisere handlingsprogrammet med de tiltak og målsetninger det beskriver. Temagruppene har vært:

 

3.4.1 Næringslivsgruppa

Odd Arne Klemmetsrud (leder 1. år)

Harald Arne Haugen (leder 2. år)

Marit Aaslie Brenden (leder siste år)

Nils Ivar Grøv

Lasse Høiås

Tor Einar Fekjær

Henning Perlestenbakken

Roar Myrvang (Grete Østerås siste 2 år)

 

Medlemmene har representert ulike bransjer i næringslivet.

 

3.4.2 Sentrumsgruppa

Arild Bjørnstad (leder 2 år)

Tor Ingar Nordby (leder siste år)

Erling Aas

Harald Kjensrud

Wenche Vestrom

 

 

Kari Haldis Brenden

 

Gruppemedlemmene har representert ulike interessegrupper i området, henholdsvis: idrettslag, kommunen, næringsliv, Bauthaugen Samlinger, boligområdene og bygdeutvalget.

3.4.3 Hyttegruppa

Stig Grydeland, leder

Helga Perlestenbakken,

Eldor Rødseth

Svein Sundsbø

Kjetil Aambø

 

Gruppemedlemmene har representert de ulike hytteområdene i Hedalsfjellet, dvs. Vassfaret/Vidalen, Teinvassåsen, Søbekkseter, Muggedalen og Fledda. I tillegg har Helga Perlestenbakken vært grunneierepresentant.

 

3.4.4 Vassfaret/Vidalen

Bjarne Berg, leder

Nils Sætrang

Anne Holte Norderg

Arild Haglund

Lars Elsrud

 

Gruppemedlemmene representerte henholdsvis: Vassfaret elvekasse,  Styret for Hedalsfella kulturvernplanen for Vassfaret, Sør-Aurdal kommune og Vassfaret utmarkslag.

 

3.4.5 Ungdomsgruppa

Cato Storengen, leder første år

Øystein Fossholt, leder deretter

Hilde Ruud

 

 

Tony Strandbråten

Svein Harald Liodden

Mari-Ann Klemmetsrud

 

Gruppa har representert eldre ungdom - aldresgruppen 18 – 35 år. Medlemmene har vært en miks av ungdom som er mye i bygda og studenter på ulike studiesteder. Forsøk på å opprette temagruppe for yngre ungdom - ungdomsskole og vdg. skole – lyktes ikke.

 

 

3.5 Valget av organisasjonsmodell

Et av målene med Småsamfunnsprosjektet var å få fram bygdas ideer og planer. Temagrupper la forholdene godt til rette for å få fram det som rørte seg i bygda. Alle gruppene hadde personlige varamedlemmer slik at totalt ca 50 personer direkte eller indirekte ble involvert.

 

Et annet valg var å ha med kommunens politiske og administrative leder i prosjektgruppen. Ettersom Hedalens særegne utfordringer og Småsamfunnssatsningens kriterier førte til at prosjektet kun tok for seg ei bygd i kommunen, ble det viktig å ha kommunen aktivt med i prosjektgruppen. Dette for blant annet å balansere kommunens engasjement mot andre hensyn, bidra til å formidle tiltak med overføringsverdi og fronte prosjektet mot beslutningstakere og samarbeidspartnere i så vel privat som offentlig sektor.

 

Med et årlig totalbudsjett på kr 400.000,- ble det besluttet å ansatte prosjektleder i 50% stilling mot ønskelig 100%. En såpass lav stillingsprosent medførte at det ble rom for noe økonomisk støtte til ulike delprosjekt/ tiltak også fra disse midlene. På den andre siden ble den daglige kontinuitet i prosjektet borte.

 

4.0 Økonomi

Småsamfunnsprosjektet hadde de to første årene kr. 400.000,- til disposisjon. Finansieringen ble sikret ved et spleiselag mellom Oppland fylkeskommune og Sør- Aurdal kommune. De to siste årene ble det kun bevilget kr. 250.000. Oppland fylkeskommune opprettholdt bidraget men Sør Aurdal kommune reduserte støtten til kr. 50.000.

 

Reduksjonen påvirket ikke den daglige driften av prosjektet. Den økonomiske støtten Småsamfunnsprosjektet kunne yte til ulike tiltak ble imidlertid betydelig redusert. Avsatte midler de to første årene sikret at man også med redusert bidrag fra Sør Aurdal kommune kunne støtte ulike tiltak også de to siste årene.

 

Småsamfunnsprosjektet har i løpet av prosjektperioden yt økonomisk støtte til følgende tiltak:

 

2004

Driftsplan for Bergsrud gård                                                                                       10.000

Hedalen bygdeutvalg vedr. natur- og kultursti                                                  20.000

Hedalsbrosjyra                                                                                               33.000

 

2005

Markedsføringsprosjektet i samarbeid med Westerdals reklameskole              40.000

Filming av julekonsert m.m. Vist på NRK2 og med fri bruksrett                                  10.000

 

2006

Hedalen løypelag Ba (www.hedalen.no/hedalsprosjektet/hoystandardloyper/)  25.000

Belysning i Hedalen sentrum                                                                                     100.000

 

 

5.0 Målsetting og handlingsprogram

Hovedmålsetningen til prosjektet har vært:

”Småsamfunnsprosjektet skal i videste forstand gi økt livskvalitet for alle i Hedalen, og bidra til at Hedalen blir ei attraktiv bygd å bo i, flytte til, arbeide i og besøke”.

 

Handlingsprogrammet fokuserte på tre satsningsområder i prosjektet. Det har vært  livskvalitet, næring/ kompetanse og infrastruktur. For nærmere informasjon om handlingsprogram vises det til vedlegg.

 

 

6.0 Resultat

Småsamfunnsprosjektet har i prosjektperioden engasjert seg i en rekke tiltak. Spennvidden har vært stor. Det er arbeidet med alt fra enkle tilretteleggingstiltak i nærmiljøet til tunge langsiktige prosesser mot statlige organer.

 

Det har medført at enkelte tiltak er realisert mens på andre områder er kun prosesser satt i gang og det kreves langsiktig oppfølging. Den påfølgende oversikt og beskrivelse av ulike tiltak er delt i to. Første del tar for seg tiltak som er ferdig realisert og den andre delen beskriver tiltak som er påbegynt og krever videre oppfølging.

 

6.1 Realiserte tiltak

Nr	Tiltak/ OPPSLAG	Beskrivelse
1	Tilbringertjeneste www.hedalen.no/transport www.hedalen.no/OPPSLAG/2003/desember/28/	Bestillingsdrosje for transport til/ fra Valdres- ekspressen fredag og søndag kveld samt lørdag formiddag med makstakst på kr. 40,-. Et samarbeidsprosjekt med Oppland fylkeskommune.
2	Bygdeavis www.hedalen.no/OPPSLAG/2003/februar/32/ www.hedalen.no/OPPSLAG/2003/juni/27/	Informasjonsavis til bygdas husstander med informasjon fra prosjektet en gang pr. kvartal.
3	Vassfarporten Skisenter www.vassfarporten.no www.hedalen.no/OPPSLAG/2004/februar/1/ www.hedalen.no/OPPSLAG/2004/januar/15c/	Småsamfunnsprosjektet deltok i forprosjektering og oppstartsfasen av anlegget. Bakken er 400 meter, har tautrekk, belysning og åpnet vinteren 2003.
4	Vassfar-Opplevelser www.hedalen.no/vassfaropplevelser www.hedalen.no/OPPSLAG/2004/mai/1/	Aktivitetsselskapet VassfarOpplevelser ble opprettet av lederen for temagruppen for Vassfaret og Vidalen. Firmaet har arrangere guidede  turer i Vassfaret og Vidalen siden 2005.
5	Hytteutleie www.hedalen.no/OPPSLAG/2004/mai/29/	Spørreundersøkelse til hytteeiere viste at ca 17 var interesserte i hytteutleie. Dermed for lite grunnlag for et lokalt foretak og interessen er formidlet til Valdres hytteutleie
6	Spørreundersøkelse til hytteeiere www.hedalen.no/OPPSLAG/2003/april/10/ www.avisa-valdres.no/vis_sak.asp?refnum=4202	Respons fra nærmere 90 hytteeiere har gitt viktig informasjon om brukerdøgn, bruk av tjenester og service, planer for hytta videre, ønskelige tilbud etc. Se egen oppsummering i vedlegg
7	E-postregistre og nyhetsbrev www.hedalen.no/OPPSLAG/2003/juni/38/ www.hedalen.no/OPPSLAG/2003/april/26/	Det er opprettet e-post register for ungdom fra Hedalen og hytteeiere på Hedalsfjella. Nyhetsbrev har blitt sendt ut til begge målgrupper
8	Rydding langs RV 243 i sentrum	Sentrumsgruppa har arrangert dugnader og fjernet kratt og annen gjengroing langs RV 243 i hele sentrumsområdet (1km)
9	Kartlagt ledige hus og bruk i bygda	I alt 35 hus og bruk i bygda som kun blir benytta i beskjeden grad ble tilskrevet med skjema for tanker om framtidig bruk (feriested, overdragelse, utleie, salg etc). 17 svar. Se egen oppsummering i vedlegg. Eget prosjekt for hele Valdres er i gangsatt.
10	Hedalen løypelag BA og høystandard skiløyper www.hedalen.no/loypelag	Etter innspill om behov for høystandard skiløyper til Næringslivs- gruppa ble det satt ned ei arbeidsgruppe. Forprosjekteringen er ferdig. Andelslaget og andelskapital er på plass, maskin er kjøpt inn og det blir høystandard skiløyper for sesongen 2006/2007
11	Samarbeid med Westerdal Reklameskole www.hedalen.no/OPPSLAG/2005/desember/6/ www.hedalen.no/OPPSLAG/2005/november/34/ www.hedalen.no/OPPSLAG2006/januar/4/ www.hedalen.no/OPPSLAG2005/september/21/ www.hedalen.no/OPPSLAG/2005/oktober/20/	I alt 60 3. års studenter på studieretning for tekstforfatter og art director ved Westerdals reklameskole tok for seg Hedalen høsten 2005. De utarbeidet i alt 11 kreative prospekt for henholdsvis markedsføring, næringsvirksomhet og bosetning i Hedalen. Enkelte av ideene jobbes det med å få realisert.
12	Tilrettelagt for deltakelse på etablererkurs	Det er organisert transport og spredt informasjon om etablererkurs høst og vår. Hedalen har vært godt representert på disse kursene i prosjektperioden.
13	Bygdemøter www.hedalen.no/OPPSLAG/2004/november/9/ www.hedalen.no/OPPSLAG2004/februar/29/	I hele prosjektperioden har det vært avholdt bygdemøter to ganger årlig. På møtene har prosjektgruppa orientert om status og mottatt innspill/ spørsmål fra bygda. Det har ofte vært invitert foredragsholdere og lokale krefter har underholdt.
14	Informasjonsmøter www.hedalen.no/OPPSLAG/2004/august/38/ www.hedalen.no/OPPSLAG/2004/mars/32/	De ulike temagruppene har avholdt åpne bygdemøter om: -    Bredbånd -       Virkemiddelapparat for næringslivet -       Grunneiersamarbeid vedr. hytteutbygging -       Grunneieres muligheter for å legge ut boligtomter -       Presentasjon av prospekt fra Westerdals Reklameskole -    Møter for bygdas næringsliv
15	Julekonsert på NRK2 juleaften www.hedalen.no/OPPSLAG/2005/desember/15/	Julekonsert i Hedalen stavkirke med sangkor og musikkorps m.m. ble filmet og ca 6 min. ble vist på NRK2 juleaften 2005.

 

 

6.2 Påbegynte tiltak

 

Nr	Tiltak /OPPSLAG	Beskrivelse
1	Markedsføring av Hedalen www.hedalen.no/OPPSLAG/2006/november/13/	Markedsføringssamarbeid for næringslivet i bygda. Startet med DA støtte til ulike markedsføringstiltak. Hyttetomteselgere i Hedalen har som en start innledet et samarbeid med felles stand på Hytte- og tomtemessa. Hedalen markedsforum BA stiftes i 2007.
2	Westerdalsideene” Skrukkefyll – kjappmat fra Hedalen” og Hedalen bryllupsbygda”	Begge konseptene har personer i bygda som er interessert i å delta for å kunne starte opp i det små. Man er avhengig av en prosjektleder for å kunne få realisert planene
3	Belysning i Hedalen sentrum www.hedalen.no/OPPSLAG/2006/oktober/22/	Et spleiselag mellom Oppland fylkeskommune, Statens vegvesen, Småsamfunnsprosjektet og lokalt næringsliv har muliggjort gatebelysning i sentrum av Hedalen. Prosjektet som ferdigstilles i 2007, gir stedstilpasset belysning ca en km langs Hedalsvegen fra Bautahaugen Samlinger i sør til Bergsrud gård i nord. Statens vegvesen har driftsansvaret på anlegget.
4	Vegsaken Nes – Nes www.hedalen.no/OPPSLAG/2006/mai/34/	Saken omfatter veisambandet fra Nes i Ådal til Hedalen og videre til Nesbyen. Det er snakk om veinivåer fra riksvei via fylkesvei og kommunal vei til privat vei. Arbeidet har dreid seg om sårt tiltrengt standardheving av veinettet samt en offentlig veiforbindelse til Nesbyen. Det har vært en lang prosess med mange møter: Møte med vegdirektør Olav Søfteland, stormøte og befaring med repr. for vegdistriktene, fylkeskommunene, Ringerike kommune, næringslivet m.fl. Flere arbeidsgrupper har jobbet med saken.
5	Hyttestrøm www.hedalen.no/OPPSLAG/2005/november/11/	Hedalsfjella har ca 800 hytter fordelt på ulike hytteområder. Kun ved Søbekkseter var det mulighet for hyttestrøm ved prosjektets start. Området Helsenningen/Svarttjern har nå fått muligheten. Områdene Fledda og Teinvassåsen blir utredet med tanke på strøm i samarbeid med Sør-Aurdal Energi.
6	Merking og skilting av turstier www.hedalen.no/OPPSLAG/2005/november/11/ www.hedalen.no/OPPSLAG/2005/juli/16/	Hyttegruppa har i samarbeid med Sør-Valdres Utvikling ryddet noen stier på Hedalsfjellet. De har også sørget for bedre merking og moderne skilting av en rekke stier. Behovet er stort og det er ønskelig at tiltaket fortsetter.
7	Lokalt turkart/ temakart	Hyttegruppa har jobbet for å lage evt. oppgradere dagens kartmateriell for Hedalsfjella med nyttig informasjon som stier og ruter for ski,bein og sykkel m.m.
8	Rydding langs Hedalsvegen www.hedalen.no/OPPSLAG/2004/mai/19/ www.hedalen.no/OPPSLAG/2004/mai/31/	Riksvegen gjennom Hedalen er preget av gjengroing. Prosjekt for å få ryddet langs riksvegen for bedre utsikt og trafikksikkerhet ble i verksatt. Prosjektet gikk ut på at grunneiere ble oppfordret til å rydde selv eller gi andre tillatelse. Bygdefolk og hytteeiere ble oppfordret til å hogge rydde mot å få veden. En del har ryddet selv eller gitt tillatelse, men få vil hogge/ rydde er erfaringen så langt.
9	Natur- og kultursti www.hedalen.no/OPPSLAG/	Det har vært jobbet for å opprette natur- og kultursti fra Bautahaugen til Hedalen stavkirke. Det er innhentet tillatelse fra grunneiere og traseen er grovryddet. Grunnfinansiering er på plass. Blant annet lav dugnadsoppslutning har medført forsinkelser. Bygdeutvalg og Fekjær Psyk. Senter sørger for ferdigstillelse i 2007.
10	Skilting langs Hedalsvegen samt innfartsårer	Skilt for turistattraksjoner og  Hedalen er mangelfullt generelt og spesielt ved innfartsårene til bygda. Sør-Aurdal kommune er orientert om problemet og skal følge opp saken.
11	Rasteplass	Hedalens rasteplass ble borte for en del år siden. Behovet for rasteplass er stort. Prosjekt for å å få til ny avhenger av drift fra Statens vegvesen, noe som foreløpig ikke har lykkes.
12	Informasjonstavler	Både Småsamfunnsprosjektet og bygdeutvalget har arbeidet for å etablere informasjonstavler om Hedalen for turister. Tavlene var tenkt som et supplement evt. videreutvikling av informasjonstavler i regi av Sør-Valdres Utvikling. Plassering var tenkt ved innfartsårer til bygda samt i sentrum og ved reiselivsbedrifter. Ideen er ikke realisert først og fremst på grunn av krav om søppeltømming på plasser hvor tavlene plasseres langs veien.
13	Parkeringsplasser på fjellet	Ved ferietider som vinterferie og påske er mangelen på parkeringsplasser på Teinvassåsen merkbar. Parkering langs hovedveien er trafikkfarlig og skaper problemer for brøytebiler. Småsamfunnsprosjektet har startet arbeidet med å få til flere parkeringsplasser og bygdeutvalget vil følge opp saken.
14	Utvikling av bygdemuseet og Bergsrud gård www.hedalen.no/OPPSLAG/2005/mai/37/ www.hedalen.no/OPPSLAG/2005/mai/38/ www.hedalen.no/OPPSLAG/2005/desember/25/	Småsamfunnsprosjektet har deltatt i utviklingen av Bautahaugen Samlinger og spesielt i forbindelse med Bergsrud Gård og markering av unionsoppløsningen
15	Idelista til sentrumsgruppa	Sentrumsgruppa har utarbeidet en egen ideliste over ulike tiltak som det er ønsker om å få gjennomført i sentrumsområdet.
16	Entreprenørskap i skolen www.hedalen.no/OPPSLAG/2004/august/16/ www.hedalen.no/OPPSLAG/2004/februar/28b/	Næringslivsgruppa i samarbeid med Sør-Valdres Utvikling og Valdres Næringsutvikling innledet tidlig i prosjektet et samarbeid med skolen vedr. entreprenørskap.

 

 

7.0 Erfaringer

7.1 Generelt

Først og fremst er min oppfatning av Småsamfunnsprosjektet at man har skapt en økt forståelse for viktigheten av å ta vare på bygdesamfunnet og at mange har lagt ned en imponerende dugnadsinnsats i prosjektperioden for å dra bygda i en positiv retning. Alle ideer lar seg ikke realisere, og det er heller ikke definisjon på et vellykket prosjekt. Det er også svært viktig å få prøvd ut ulike tanker og ideer for å høste erfaringer om hvorfor noe lykkes og annet ikke blir realisert. Disse erfaringene er av stor verdi for videre bygdeutvikling både for Hedalen og andre bygdesamfunn. I arbeidet med Småsamfunnsprosjektet har både jeg og andre som har vært sterkt involvert gjort oss en rekke erfaringer. Flere av disse skal jeg forsøke å formidle – både av positive og negative fortegn.

 

Tidligere referanseprosjekt har hatt ulikt design. Noen prosjekt har konsentrert seg om få konkrete tiltak, andre har tatt for seg en bestemt målgruppe som for eksempel ungdom. I vårt prosjekt har målsetningen fra første stund vært å være åpen for en rekke innspill, ideer og målgrupper. Dette for at bygda i størst mulig grad skulle få et eierforhold til prosjekt, for å skape et engasjement og sikre at man hadde støtte i bygda for det man ville satse på. En åpenbar fare med en slik filosofi er man hopper fra det ene til det andre uten å få satt så mye ut i livet. Jeg føler at vi generelt har satt fokus på svært mange problemstillinger og viktige tiltak for bygda. Involvering av mange personer via ulike temagrupper har gjort at man ikke har blitt handlingslammet selv om det har vært mange baller i luften samtidig. Mange tiltak har blitt gjennomført, noen har ikke kommet videre fra planleggingsstadiet og andre har møtt flaskehalser som ikke har latt seg løse. Felles for de alle er at de har sin egen historie med planlegging, gjennomføring og ulike resultat som i seg selv gir mye nyttig informasjon.

 

 

7.2 Konkrete erfaringer

 

Skapte forventninger

I forprosjekteringsfasen til Småsamfunnsprosjektet ble det skapt forventninger om at prosjektet skulle bli tilført vesentlig høyere økonomisk støtte enn hva som ble resultatet. Det skapte for mange en kunstig oppfatning og til dels urealistiske forventninger til hva man kunne få ut av prosjektet. I starten måtte det derfor informeres mye om de faktiske forhold og behovet for at hele bygda måtte bidra for å skape resultater. Faren var at mange passivt ventet på at sine egne ønsker og tanker skulle innfris. Denne missmatch mellom skapte forventninger på forhånd og reelle faktiske forhold var uheldig, noe både lærebøker i markedsføring og vi i prosjektet har erfart.

 

Ulike faser av prosjektet

Prosjektet har gjennomgått en naturlig utvikling hvor de første fasene ble benyttet til konstituering og utvikling av en rekke ideer. Senere kom tiden hvor man måtte prioritere hvilke ideer man skulle satse på (spissing av prosjektet) og til slutt den krevende gjennomføringsfasen.

Min erfaring fra de første fasene med ideutvikling var at alle grupper jobbet godt og kom opp med en rekke gode tiltak. Spennvidden av ideer var stor fra enkle kortsiktige tiltak til mer omfattende og langsiktige.

Over i faser hvor tiltakene skulle realiseres erfarte vi som mange andre at det ble mer krevende. Dugnadsbaserte ideer gikk for det meste greit. Tiltak som krevde betydelig finansiering var naturlig nok mer komplisert. Samarbeid og spleiselag var stikkord for de gode prosjektene som for eksempel Hedalsbrosjyra og gatebelysning i sentrum. Andre prosjekt skapte større utfordringer. Finansiering kunne være et problem. En annen utfordring var å få oppslutning og forståelse for tiltak som krevde offentlig involvering. Det er flere årsaker til det, men for temagruppene førte det til at gløden for enkelte delprosjekt avtok. Enkelte tiltak krevde å bli frontet av Sør-Aurdal kommune før videre presentasjon til andre offentlige instanser. Kommunen måtte naturlig nok være nøye på hva de involverte seg i spesielt med tanke på at Småsamfunnsprosjektet tar for seg kun ei bygd i kommunen. Med rådmann og ordfører i prosjektgruppa taklet de det på en god måte. For enkelte tiltak hadde mange trodd at status som Småsamfunnsprosjekt skulle gjøre det lettere i arbeidet opp mot det offentlige. Ofte var ikke det tilfelle. Her må det imidlertid nevnes at støtten og oppfølgingen fra Oppland fylkeskommune har vært svært god.

 

Redusert kommunal støtte

Økonomien til prosjektet ble sikret med støtte fra fylkeskommune og kommunen. Det sikret  totalt 400.000 årlig til drift. I starten av prosjektet dreide mye av arbeidet seg om å komme fram til aktuelle tiltak og planlegge de. Mot slutten av prosjektperioden ble behovet for økonomisk støtte langt større ettersom de enkelte delprosjektene skulle settes ut i livet. Man var derfor bevist på å spare deler av driftsmidlene i starten for å ha mest mulig å bevilge til tiltak senere.

Innsparinger i Sør-Aurdal kommune gjorde at deres støtte ble redusert fra kr. 200.000,- til kr. 50.000,-de to siste årene. Deler av oppsparte midler måtte dermed benyttes til driftskostnader i stedet for til tiltak de to siste årene. Tankegangen om å ha mer å yte til tilskudd i slutten av prosjektperioden lot seg dermed ikke gjennomføre. I etterkant er det lett å se at man kunne fått utrettet en god del mer med i alt kr.300.000,- som ble spart inn.

 

Temagruppene

Prosjektgruppa nedsatte i alt fem temagrupper som tidligere nevnt. Arbeidet ble utført på dugnad. Alle gruppene valgt hver sin måte å arbeide på og har totalt lagt ned en imponerende dugnadsinnsats for bygda.

Næringslivsgruppa var den gruppa som skilte seg ut med hyppig møtevirksomhet og engasjement rundt en rekke tiltak i prosjektperioden. De andre gruppene holdt seg på en linje med ikke fullt så mange møter og fokus på færre prosjekter. Det er flere grunner til dette. For det første viste det seg at Næringslivsgruppa dekket et klart behov i bygda. Gruppa var størst i antall og prosjektleder avlastet gruppa en del med sekretærarbeid m.m. Næringslivsgruppa skiftet også løpende på ledervervet slik at ingen hadde det mer enn ett år. Det viste seg effektivt for å holde oppe engasjementet. Et annet grep var at Næringslivsgruppa siste året delte seg i tre undergrupper og dro varamedlemmer aktivt inn i arbeidet. Undergruppene var henholdsvis næring, markedsføring og bolig. 

Flere av de andre gruppene som for eksempel hyttegruppa og ungdomsgruppa, var i det daglige spredt over store deler av Østlandet. Det satte naturlige føringer på hvordan arbeidet ble organisert.

Det er en kjensgjerning at det ble vanskelig å engasjere ungdommen i dette prosjektet. Ungdomsgruppa for eldre ungdom satset friskt i starten og utarbeidet spørreskjema til ungdommen samt arrangerte en vellykket skidag med påfølgende fest på lokalet. Liten respons på spørreskjema og andre initiativ utover skidagen, gjorde at gruppa etter hvert mistet gløden. Et forsøk på engasjere den yngre ungdommen og opprette temagruppe for de strandet også. Kanskje ble prosjektet oppfattet for kjedelig/politisk for ungdommen? Kanskje behovet ikke var tilstede? Kanskje dekker bygdas 25 lag og foreninger samt andre uformelle aktiviteter det meste av ungdommens engasjement?

 

Dugnad vs. lønnet arbeid

Foruten enkelte innleide tjenester er det kun prosjektlederstillingen hvor det har vært snakk om lønnet arbeid i dette prosjektet. Med så mange som har vært involvert i Småsamfunnsprosjektet er det snakk om en god del hundre dugnadstimer som er utført. Bygda Hedalen er kjent for en svært god dugnadsånd. Småsamfunnsprosjektet kartla antall lag og foreninger og fant ut at det totalt fantes over 25. Faren var derfor at man ikke vil finne nok engasjerte ildsjeler ettersom lag og foreningsvirksomhet legger beslag på fritiden til veldig mange. Tilsynelatende var ikke det noe problem og det gikk greit å få etablert de fleste temagruppene. Men det er krevende å jobbe i et dugnadsbasert utviklingsprosjekt så lenge som fire år, noe som også gløden i enkelte av temagruppene mot slutten av prosjektperioden merket.

            Et dugnadsinnstilt bygdemiljø er gull verdt for Hedalen. Men det er viktig å ikke tøye strikken for langt. Dugnad vs. lønnet arbeid er tema for en større debatt og jeg lar det være med disse refleksjonene.

 

Aktiv bygd med mangel på arbeidskraft og grundere

Gjennom prospektene til Westerdals reklameskole, næringslivsgruppa og andre grupper har det dukket opp en rekke ideer til næringsvirksomhet og annen utvikling for bygda. Utfordringen har vært å finne egnede personer til å følge opp ideene. Man kan ikke forvente at det står mange personer klare til å kaste seg over ulike prosjekt som dukker opp i ei så lita bygd. Så en erfaring har vært at en klar flaskehals for utvikling og oppfølging av mange ideer er mangel på grundere eller andre med ledig kapasitet.

            Det kan være flere årsaker til det. Som tidligere nevnt er store deler av bygda engasjert i ulike lag og foreninger i tillegg til jobb. Store deler av ungdommen har flyttet ut eller er ute av bygda i forbindelse med utdanning. Mangel på arbeidskraft er også synlig for mange bransjer i bygda og kan forklare noe.

 

Bygdeutvalget

For enkelte var grensene for hva bygdeutvalget og Småsamfunnsprosjektet skulle ta for seg flytende. For å unngå missforståelser, dobbeltarbeid og for å sikre en fornuftig arbeidsfordeling, ble det etablert en god dialog med bygdeutvalget.

Som prosjektleder deltok jeg på enkelte av møtene til bygdeutvalget. Dermed fikk vi utvekslet nyttig informasjon og fikk drøftet arbeidsfordeling for ulike tiltak. Det var naturlig at Småsamfunnsprosjektet tok ansvaret for ulike prosjekt som krevde mye oppfølging eller på annen måte kunne klassifiseres som ”tyngre prosjekt” og at bygdeutvalget tok seg av ”lettere” prosjekt. Etter hvert som dialog og informasjonsflyten kom på plass var dette en ordning som fungerte bra.

 

Tidsperspektivet og videreføringsbehovet

Innledningsvis i kapittelet tok jeg for meg forventninger folk hadde til prospektet. Man skal ha forventninger til et slikt prosjekt – realistiske forventninger. Det er umulig å innfri alle forventninger. En vanlig frustrasjon er at ting tar lenger tid enn forventet. Mange har nok erfart det med ulike saker i dette prosjektet også. Men ofte møter man på uforutsette hindringer eller andre utfordringer som skaper forsinkelser. Det er ikke unikt med dette prosjektet. Faktisk er tilbakemeldingene fra bevilgende myndighet, Oppland fylkeskommune svært gode på det vi har fått til i prosjektet så langt.

            At enkelte prosjekt tar lenger tid enn forventet, gjør videreføringsbehovet enda mer aktuelt. Tiltaksoversikten viser at det er svært mange påbegynte prosjekt som har behov for videre oppfølging. Å kutte all form for videreføring vil derfor være uheldig både for prosjektet men følgelig også for bygda. Hva slags form et videreføringsprosjekt skal ha har også tatt tid å finne ut av ulike årsaker. Det er uheldig ettersom det da kan bli tyngre å begynne å nøste i trådene igjen.

 

  

 

7.3 Erfaringer fra andre involverte        

Noen av de som har vært sentrale i arbeidet med Småsamfunnsprosjektet har kommet med sine synspunkter på arbeidet med prosjektet. Summarisk følger en kort oppsummerisk av deres synspunkter.

 

7.3.1 Tilbakemelding fra temagruppa for Vassfaret og Vidalen

 

7.3.2 Tilbakemelding fra hyttegruppa

 

 

7.3.3 Tilbakemelding fra prosjektgruppa v/ Knut Korsæth

”Innspillene fra de nedsatte temagrupper innefor hovedområdene næringsliv, Vassfaret/Vidalen, hyttetilbud, tilbud til den eldre og yngre ungdom og om sentrumsutviklingen, har vært til stor hjelp og inspirasjon for prosjektgruppa.

Den summariske oversikten over igangsatte og gjennomførte tiltak viser en stor aktivitet og bredde. Til tross for dette faktum vil jeg likevel anta at enkelte av hedølene synes det har skjedd for lite. Erfaringer fra andre som har gjennomført tilsvarende arbeid, er imidlertid de samme: Alle tiltak krever tid og entusiasme for å kunne gi synbare resultat.

Sammenlikner vi vårt arbeid så langt med andre som har gått ”veien” foran oss, har vi langt på vei maktet å nå  de målsettinger departement og fylkeskommune har sett for seg.

Det blir derfor opp til den enkelte i bygda å slutte opp om de igangsatte tiltakene og om de som etter hvert sluttføres og framfor alt ha tro på at Hedalen fortsatt skal være en god bygd å bo og trives i.

 

Hedalen-samfunnet har over tid utviklet viktige arbeidsplasser. I den sammenheng nevnes bl.a. følgende:

 

• Fekjær Psyk. Senter
• Ildjarntunet
• Kontorparken
• Vassfaret leirskole
• Hedda Hytter
• Hedalen barne – og ungdomsskole
• Hedalsheimen

 

Småsamfunnsprosjektet har bevisst arbeidet for å bygge ned ”grenser” og styrke fellesskapet i bygda i deres ”kamp” for å bevare bosettingen.

Sør-Aurdal kommune må derfor – i tett samarbeid med bygdebefolkningen – medvirke til at det som er vunnet gjennom prosjektperioden blir videreutviklet”.

 

 

 

 

 

8.0 Videreføring

Prosjektperioden har pågått fra 01.09.2002 til 01.09.2006. Mot slutten av prosjektet ble det jobbet med å se på løsninger på hvordan prosjektet kunne videreføres. Det viser seg at avklaringen på det lar vente på seg til ut i 2007. Dermed blir det en dødperioden man godt kunne vært foruten.

 

Uansett hvordan videreføringen vil skje blir det viktig å ikke gripe over for mye. Det bør bli fokus på å ferdigstille påbegynte prosjekt. Blant de påbegynte prosjektene blir det også viktig med prioritering. Hva er mest sentralt og av størst betydning og hva kan avvente inntil videre?

 

Enkelte tiltak kan det være naturlig at andre lag og organisasjoner bidrar til å realisere. Her er det mest nærliggende å trekke fram bygdeutvalget. Enkelte tiltak som for eksempel parkeringsplasser på Reset, er det bestemt at de skal følge opp.

 

 

 

Hedalen januar 2007

 

Gunnar Fossholt

Prosjektleder

Småsamfunnsprosjektet i Hedalen

 

Vedlegg

1.      Handlingsprogram

2.      Ideliste til Sentrumsgruppa

3.      Oppsummering av spørreundersøkelse til hytteeiere

4.      Oppsummering ledige hus og bruk i Hedalen

5.      Oppsummering spørreundersøkelse ungdom

6.      Oppsummering spørreundersøkelse bedrifter og foretak

 

Vedlegg 1:    Handlingsprogram

 

             

 

 

 

HANDLINGSPROGRAM   

Småsamfunnsprosjektet i Hedalen

 

 

Handlingsprogrammet danner rammer og struktur for småsamfunnsprosjektet. Men prosjektet skal ikke være helt fastlåst. Veien blir til mens en går. Prosjektet er innstilt på å korrigere veivalg og prioriteringer underveis innenfor rammene og formålet med prosjektet.

.

 

Tre satsningsområder

 

1.      Veisaken fra ”Nes til Nes”

 

2.      Vassfaret

 

3.      Sentrumsutvikling

 

 

1. Livskvalitet

 

1.1.  Utvikle kulturattraksjoner og kulturlivet  i Hedalen

1.1.1.   Ta del i arbeidet med produktutvikling og markedsføring av Bautahaugen Samlinger og Hedalen stavkirke.

1.1.2.  Opprette dialog og samarbeid med lag og foreninger i bygda.

1.1.3.   Bidra i prosjekteringen av natur- og kultursti fra Bautahaugen til stavkirka.

1.1.4.        Arbeide for at Hedalen stavkirke får brune informasjonsskilt med den status det medfører.

 

1.2.  Spre positive holdninger om Hedalen og prosjektet:

1.2.1.   Profileringsstrategi med egen logo.

1.2.2.   Bevisst bruk av media. Størst mulig grad av positive OPPSLAG om bygda.

1.2.3.   Etablere/ benytte informasjonskanaler som når helt fram til målgruppa.

 

1.3.  Møteplasser barn/ ungdom

1.3.1.    Avdekke ønsker og behov.

1.3.2.    Kartlegge hva som finnes av møteplasser i dag, hvilke som benyttes og hvilke som ikke.

1.3.3.    Opprette egen temagruppe for denne aldersgruppa, der møteplasser er et av de aktuelle temaene.

1.3.4.    Høste erfaringer fra sammenliknbare lokalsamfunn.

 

|1.4.  Kommunale tjenestetilbud til Hedalen

1.4.1.        De kommunale tjenestetilbud inngår også som viktige ledd i den enkeltes livskvalitet (skole, helse m.m.).

 

 

 

2. Næring/ kompetanse

 

2.1.  Vassfaret, Vidalen og kulturvernplanen

Som følge av Vassfarets rike historie og skildringer fra forfattere som Mikkjel Fønhus, Edvard Elsrud og Per Hole, er Vassfaret kjent over hele landet. Vassfaret har stor betydning for identitet og tilhørighet for innbyggere i Hedalen. Vernebestemmelser og egen kulturvernplan legger føringer for bruken av området, men åpner også muligheter.

Forslag til tiltak knyttet til bruken av Vassfaret og Vidalen:

2.1.1.   Videreføre og videreutvikle arbeidet rundt kulturvernplanen i samarbeid med prosjektleder. Blant annet skogdrift på gamle måten og fløtning.

2.1.2.   Åpne for informasjon og dialog med grunneiere og andre med interesser i området.

2.1.3.        Reise debatt knyttet til næringsutvikling og Vassfaret.

2.1.4.        Aktuell næringsvirksomhet i området: Guidede turer m.m.         

2.1.5.   Dra nytte av og videreføre kompetansen rundt Vassfaret Leirskole.

 

2.2.  Kontaktforum hytteeiere og bygdefolk/ næringsliv

På Hedalsfjellet er det over 600 hytteeiere som bor utenfor Sør- Aurdal. I Hedalen bor det ca 800 innbyggere. Mange av hyttene ble bygd på 1960- tallet, men helt fram til i dag har det vært utbygging. I det siste har utbyggingen dreid mot mer høystandard hytter i fortetta felt. For mange av de eldre hyttene opplever man generasjonsskifte. Enkelte av disse hyttene blir lagt ut for salg. Foruten hytteservice, grovpreparerte skiløyper og næringslivet i bygda, er det få aktiviteter, tjenester, arrangement og andre tilbud rettet mot hytteeierne. Ettersom antall hytter og hytteeiere på Hedalsfjellet går opp men befolkningstallet i bygda fram til i dag har gått ned, blir hytteeiere/ brukere en stadig viktigere del av bygdesamfunnet.

 

Tiltak for at hyttefolk i større grad skal dra nytte av bygda og at bygda skal dra større nytte av hyttebrukerne:

2.2.1.        Støtte opp Hedalen.no med egen hytteinformasjon og arbeide for tilbud om nyhetskanal på e-post til hytteeierne.

2.2.2.        Arbeide for egen bygdeavis som også rettes mot hytteeiere.

2.2.3.   Arrangere bygdemøte med spesiell invitasjon til alle hytteeiere.

2.2.4.   Vurdere spørreundersøkelse til hytteeierne.

 

2.3.  Samarbeid/ samhandlingsarenaer for næringslivet

2.3.1.   Åpent møte for næringsdrivende rundt erfaringer, samordnende tiltak og spesifikke tema.

2.3.2.   samarbeid med Valdres Næringsutvikling og Sør- Valdres Utvikling.

2.3.3.   Analysere Hedalen sine muligheter for næringsutvikling i samarbeid med næringslivet.

2.3.4.   Opprette egen temagruppe som tar for seg næringsrettet virksomhet.

2.3.5.   Bidra til felles profilering av Hedalen.

 

2.4.Bautahaugen Samlinger

Bautahaugen Samlinger har i løpet av årene gradvis utvidet samlingen av hus og gjenstander samt rustet opp utearealet. Fra 01.01.02 Er B.S. også eier av garden Bergsrud.

Dette åpner store muligheter for Bautahaugen Samlinger og dermed for hele bygda. Småsamfunnsprosjektet blir en medspiller i arbeidet med strategi og mål for Bautahaugen Samlinger og realisering av disse. Aktuelle tiltak/utfordringer:

2.4.1.    Bruken av garden Bergsrud.

2.4.2.    Økt næringsvirksomhet og ringvirkninger.

2.4.3.    Utnytte mulighetene knyttet til utstilling, formidling, vise historie og forskning.

2.4.4.    Bautahaugen som arena for arrangement og regelmessige spel.

 

2.5.  Fossholt alpinbakke og eventuelt hyttefelt

Så å si alle formelle godkjenninger av planene knyttet til alpinbakken er på plass. Det viktigste arbeidet videre blir å utarbeide overslag over markedspotensialet for anlegget. Dersom man går videre med planene må det utarbeides en grundig plan for å finansiere etablering og selve driften av anlegget.

Når det gjelder hyttefelt i området er Prevista kontaktet for videre planlegging. I forhold til andre hytteområder i Hedalstraktene vil dette feltet være nærmere Oslo, ha tilknytning til en alpinbakke og ligge mer ”i bygda”.

 

2.5.1.   Småsamfunnsprosjektet kan være medspiller i videre arbeidet med forprosjektering av disse planene.

 

 

2.6.  Delta i markedsføringen av  klargjorte tomter og næringsareal i Brunbakklia.

 

2.7.Bidra til registrering og eventuelt formidling av ledige/ ubebodde hus, gardsbruk og næringslokaler.

 

2.8.Følge opp nyetablerere og potensielle etablerere

2.8.1.   Tilby ”bli kjent tur” i bygda/ kommunen (og for eksempel en fadderordning for nyetablerere).

2.8.2.   Samle aktuell informasjon i en egen Hedalsbrosjyre/ Sør- Aurdalsbrosjyre.

2.8.3.   Informere om Hedalen.no.

 

2.9.  Hedalen Utmarksforum

Målsetningen med et slikt forum er å styrke grunneiersamarbeidet i bygda. Kjernevirksomheten blir produktutvikling og markedsføring av utmarksgodene i Hedalen. Småsamfunnsprosjektet kan:

2.9.1.        Bidra i prosessen med å kartlegge interessen blant grunneiere og eventuelt selv etableringen.

 

2.10. Aktivt jord- og skogbruk

2.10.1.  Jord- og skogbruk i Hedalen er svært viktig for sysselsetting, bosetting og kulturlandskapet. Prosjektet skal inspirere og medvirke til fortsatt aktiv landbruksdrift.

 

2.11. Idédugnad rundt eksisterende/ny fritidsbebyggelse og arbeidsplasser

2.11.1.  Sørge for at det blir tema under punkt 2.1, 2.2 og 2.3 om næring/kompetanse, og i andre aktuelle sammenhenger.

 

2.12.   Nye aktiviteter, produkter og tjenester.

2.12.1.  Avdekke behov, analysere forutsetninger og støtte initiativtakere.

Eksempelvis vannsport (jmf. tiltaksplan for Hedalen fra 1993).

 

 

 

3. Infrastruktur

 

3.1.Fra ”Nes til Nes”

Hedalen er en side dal til gjennomfartstrafikken på E16. Fra europaveien gjennom Nes i Ådal er det riksvei til Hedalen stavkirke, fylkeskommunal vei til Døla- hytta (rett etter Åsli), kommunal vei til Åslisetra og privat vei til kommunedele mot Nes kommune i Hallingdal. Veien trenger opprustning. Mange hytteeiere som kommer fra Oslo, velger å kjøre til Tollefsrud og over til Hedalen selv om det er lenger enn å kjøre opp fra Nes i Ådal. Dermed går bygda og næringslivet glipp av denne kundegruppen. Veien fra Nes til Nes er viktig i beredskapsmessig sammenheng som omkjøringsvei for E16/RV7. Prosjektet skal arbeide for å:

 

3.1.1.    Utbedre RV 243 fra Nes i Ådal til Hedalen stavkirke.

3.1.2.   Påvirke regionale og sentrale myndigheter for å få en forsvarlig offentlig vegforbindelse fra Nesbyen i Hallingdal til Nes i Ådal.

 

 

 

3.2.  Bygdesentrum og trafikksikkerhet Brunbakklia/Bergsrud – Braka

Aktuelle sikkerhetsmessige og trivselskapende tiltak på strekningen:

3.2.1.   50- sone fra Brunbakklia til Braka.

3.2.2.   Rydde kratt langs veien.

3.2.3.   Etablere ”hvile lommer”.

3.2.4.   Belysning og beplantning.

3.2.5.   Skilting.

3.2.6.   Gang- og sykkelvei.

3.2.7.   Andre tiltak i trafikksikkerhetsplanen.

 

3.3.  Bedre bussrutetilbudet mot Nes i Ådal og Bagn

Hedalen er en sidedal med liten grad av gjennomgangstrafikk. Småsamfunnsprosjektet skal arbeide for å styrke bussrutetilbudet og prioriterer:

3.3.1.   Servicerute fra Åsli til Nes i Ådal fredag og søndag ettermiddag.

3.3.2.   Bestillingsrute lørdag knyttet opp mot Valdresekspressen til Oslo som er på Nes i Ådal kl. 09.05.

 

3.4.  Skilting og informasjonstavler langs veier og stier

3.4.1.    Arbeide for bedre vedlikehold og bidra til å avdekke behov for ny skilt/tavler i bygda, i Vassfaret/Vidalen og på Hedalsfjella.

 

3.5.  Utvikling av telenettet

3.5.1    Koordinere krefter som jobber for bredbånd mot politikere/ utbyggere.

3.5.2.   Oppfordring til Telenor om utbyggig av bredbånd.

3.5.3.   Utnytte mulighetene telenettet gir for å skape arbeidsplasser.

 

3.6.  Hedalen.no

3.6.1.   Ta del i videreutvikling av Hedalen.no. Blant annet sikre framtidig drift og driver av nettstedet, og bidra til inntektskapende arbeid i samarbeid med bygdeutvalget og redaksjonsrådet.

 

3.7.  Internett kanal med utflytta ungdom

Studier og jobbmuligheter gjør at mange ungdommer flytter ut av bygda. Tilbakemeldinger fra denne  gruppen er interessante for prosjektet. Innsatsen bør rettes mot de som har tanker om å komme tilbake.

Aktuelle tiltak:

3.7.1.   Opprette e- post register til hedølinger/utflytta hedølinger i alderen 16- 35.

3.7.2.   Ta del i Hedalstreffene i Oslo der man kan drøfte styrker og svakheter og muligheter for Hedalssamfunnet framover.

 

 

 

 

 

Vedlegg 2: Ideliste for Sentrumsgruppa

 

IDE

TILTAK

ANSVARLIG

FREMDRIFT

SAMARB. PART

ØKONOMI

 

IDRETTSLAGET

Orienteringskart	Lage nytt kart over område der lysløypa går ++	Hedalen IL		Skolen, kommunen,	Spillemidler
Turstier i område	Merke og rydde turstier for sommerbruk	Hedalen IL		Bygdeutvalg, Sentrumsgruppa Skole, grunneiere	Småsamfunns-prosjektet
Ishockeybanen	Renovering av vant + asfalt	Hedalen IL			Spillemidler
Forlengelse av lysløype	Lys i 2,5 km sløyfe, grunnarb.	Hedalen IL
Info tavle for idrettslagets områder	Ny tavle ved skolen	Hedalen IL		Småsamfunns- prosjektet	Søke midler via prosjektet
Tidtakerbu	Renoveres og bygges ut. Flytte	Hedalen IL
Generell opprydding av idrettsanlegget	Dugnader	Hedalen IL		Medlemmene

 

BAUTAHAUGEN

Brakadokka	Scene	Styret BS		Sentrumsgruppa Musikkorps Ungdomslaget
Rundt Bautahaugen og seteranlegget	Grøntanlegg, Sitteplasser	Styret BS		Utegruppa i Fekjær
Bautahaugen Seteranlegget	Lekeplass	Styret BS

 

 

SKOLEN

Skilting	Skilt bussholdeplass	FAU Kommune		Kommune, lensmann, veivesenet
Parkeringsplass	Utvidelse og oppmerking	FAU		Kommunen Sentrumsgruppa
Plan for forskjønning av skolens uteomr.	Dugnad	FAU		Kommunen, sentrumsgruppa	Tilskudd Dugnad
Spørreunders. Elever	Utarbeide skjema og org. svarene	Sentrumsgruppa FAU		Elever
Parkering v/ hente/ bringing elever	Av-/påstignings- lomme for foreldrekjøring	Veivesenet		FAU

 

 

NÆRINGSUTVIKLING

 

Campingplass	Bygge ny
Byggvare forretning

 

AKTIVITETER

Temakvelder på Solstad	Lage program for deler av året	Driver av stedet		Organisasjoner og int. personer vedr. underholdning++
Arrangement på Bautahaugen	Få til konsert og liknende arr.	Styret for Bautahaugen		Bygdefolket
Turopplegg for Vassfaret/Vidalen	Løsning vedr. bevertning på slike arrang.	Sentrumsgruppa		Vassfaret/Vidalen gruppa
Solstad	Idekasse	Driver av stedet

 

SENTRUM BRAKA – BERGSRUD

Skilting 50 sone	Forlengelse av 50 sone def. Sentrum	Sentrumsgruppa Kommunen		Kommune Vegvesenet
Veibelysning	Belysning Braka -Bergsrud	Sentrumsgruppa		Prosjektgruppa Kommune
Gang- og sykkelvei	Gang – og sykkelveg i sentrumsormådet	Sentrumsgruppa		Prosjektgruppa Kommune
Stein og beplanting		Sentrumsgruppa
Rydde hele området	Fjerne busker og kratt langs vegen og holde omr. pent og ryddig	Sentrumsgruppa		Beboere Kommunen
Gangfelt ved Vassfarhuset	Male gangfelt			Kommunen Vegvesenet
Reguleringsplan	Ev. oppjustere gjeldende plan	Kommunen
Reguleringsplan	Ny plan for gang-/ sykkelveg prosjektet	Kommunen		Vegvesenet
Turist- informasjon	Sette opp ny infotavle	Sentrumsgruppa Prosjektgruppa		Sør-Valdres Utv. Kommunen
Minibank	Få en bank interessert	Sentrumsgruppa

 

 

 

 

Vedlegg 3: Oppsummering av spørreundersøkelse til hytteeiere

 

Markedsundersøkelse angående hyttesider på Hedalen.no   

 

For en tid tilbake ble det sendt ut en markedsundersøkelse til alle hytteeiere på Hedalsfjella. Hensikten var å få tilbakemeldinger på tanken om egne nyheter/ nyhetsside for hytteeiere. Hytteeieres bruk av Hedalen og hytta nå og framover, var også sentralt i undersøkelsen.

 

Det er kommet inn 87 svar på markedsundersøkelsen. Av disse har ca 37 funnet undersøkelsen på Hedalen.no og svart via e- post (7 pr. post). De resterende 50 har svart pr. post på tilsendt undersøkelse. Dette viser at Hedalen.no brukes av mange hytteeiere.

 

Oppsummering av svarene på spørsmålene i undersøkelsen

 

Dagens produkter, tjenester og service:

• Benyttes av over 80%: Dagligvarehandel, skiløyper og hytteservice.
• Benyttes av over 70%: Jakt og fiske.
• Benyttes av over 60%: Kjøp av ved, trelastutsalg og håndverkere.

 

Ønskelige tilbud som bør etableres eller forbedres:

• Turregister for Hedalen, Vassfaret/ Vidalen og Hedalen med rutebeskrivelse, 48 svar
• Slalombakke, 38 svar
• Strøm, 35 svar (5 har allerede strøm).

 

Hvor mange brukerdøgn ( døgn x antall personer) benyttes hytta i året?

• Gjennomsnittelig 125 brukerdøgn ( minst: 10, mest: 350)
• Brukstid for de med strøm: 195 brukerdøgn

 

Hva skal til for at hytta benyttes mer?

·         Strøm:                                     11 svar

·         Mer fritid:                                10 svar

·         Brøyting fra hovedvei til hytta:   4 svar

 

Hvor mye vil hytta brukes de neste årene?

• Mindre: 1, like mye: 51, mer: 24

 

Hva slags planer har dere for hytta framover?

• Ingen planer: 42, oppgradering/ utvidelse: 34, salg/ overdragelse: 4, annet: 3, utleie: 0

 

Hva slags tanker har dere om bruk av bygda framover?

• Tilsvarende bruk: 58, økt bruk: 17, redusert bruk: 0

 

Har du tanker og ideer knyttet til egne hyttesider på Hedalen.no?

Her er det kommet inn en rekke ulike innspill. Arbeidsgruppa fra Hedalen.no, bygdeutvalget og småsamfunnsprosjektet har gått igjennom svarene og kommet fram til følgende.

 

I første omgang vil nyheter for hytteeiere fortsatt legges til startsida (OPPSLAGstavla) på Hedalen.no. Fra startsida finnes det jo allerede i dag lenker til nyttig informasjon som lag/ foreninger, bedrifter og ikke minst under reise- og friluftsliv. På forum har selvsagt også hyttefolk muligheter til komme med synspunkter.

 

Framover vil vi forsøke å komme med nyheter ut i fra behovet markedsundersøkelsen har avdekket. ”Hyttenyheter” vil intensiveres i forkant og i løpet av de periodene av året hyttene er mest brukt.

 

 

Vedlegg 4: Oppsummering ledige hus og bruk i Hedalen

 

Sammendrag av svar vedr. steder som er helt eller delvis ledige i Hedalen

 

38 eiere fikk skjema – 14 har svart

 

1.      Hva er status for stedet/ huset i dag?

Står tomt: 2

Leies ut hele året: 3

Leies ut deler av året.                 Antall uker:……………….

Bruker regelmessig selv: 6          Antall uker:………………..

Bruker det litt selv:                                         2                                 Antall uker:………………..

 

2.      Hvilke planer er det for stedet/ huset framover

Ingen planer 2

Salg 2

Overdragelse 3

Utleie 1

Annet:

Beholdes av eier 3

Flytte tilbake som pensjonist 1

 

 

3.      Er det ønskelig at småsamfunnsprosjektet og bygdeutvalget bistår med noe knyttet til stedet ?

Ja 1

Nei 8

Vet ikke 5

 

 

 

De som svarte nei på spørsmål tre kan se bort fra spørsmål 4 og 5.

 

4.      Hva kan vi bistå med?

·         ”Kan tilby å leie ut jordveien vederlagsfritt,ca 15 daa” (1 svar)

·         ”Vi avveter litt” (1 svar)

·         ”Evt. hjelp til utleie dersom nåværende leietaker avslutter leieforholdet” (1 svar)

·         ”Vil overta stedet for å sette det bedre i stand og få brukt det en del. Dersom bistand er knyttet til hjelp til utleie er det ikke aktuelt nå” (1 svar)

·         ”Ikke foreløpig” (1svar)

 

5.      Status for boligen

Totalt 3 svar

 

6.       Andre kommentarer om stedet?          

Ingen svar

 

 

Vedlegg 5: Oppsummeringspørreundersøkelse ungdom

 

Spørreskjema til Hedalsungdom i alderen 18 – 35 år

 

Antall svar: 2                Gutt:                 Jente: 2

                     

 

 

Ungdomshus i Hedalen

 

1)                  Kan du komme på aktuelle plasser/hus egnet til ungdomshus?

• Utviding av Nordre Lokalet?

 

2)                   Hvilke tilbud kunne du tenke deg i ungdomshuset?

·         Bowling

·         Biljard, ulike spill, bordtennis, stereoanlegg

 

3)                  Kunne du tenke deg å delta i restaurering av ungdomshuset:     ja: 1          nei:

 

4)                  Ved ja, hva kan du bidra med:

 

q       Maling: 1

q       Innredning:

q       Snekring:

q       Riving:

q       Dekorasjon: 1

q       Annet:

 

5)                  Vedrørende finansiering:

Vi ønsker hjelp til å få satt i stand et ungdomshus med lavest mulig kostnader. Vi håper du har forslag til hvordan det kan gjøres:

 

1.       Billig innkjøpsavtaler (materiell)?

·     Hedalen Tre, Hedda Hytter

2.       Støtteordninger, pengebidrag, legat, sponsorer?

·         Hedalen Helselag, kommunen, Småsamfunnsprosjektet

3.       Andre forslag?

·         Samarbeid Hedalen Ungdomslag, dugnadsarbeid

 

Motorcrossbane

Det er satt ned ei arbeidsgruppe som skal se på mulighetene for å få til ulik motorsport i organiserte former.

 

6)                  Ville du benyttet deg av en motorcrossbane?          Ja: 1           nei: 1

 

7)                  Ved ja, hvilken aktivitet kunne du ha tenkt deg å vært med på (sett kryss)?

 

q       Scootercrossbane:

q       Crosserbane:

q       Go-kartbane: 1

q       Bilcrossbane:

q       Andre aktiviteter:

 

8)                  Kjenner du til områder som kunne være egnet til motorsport?

 

Fellesturer for ungdom

9)                  Ungdomsgruppa ønsker å arrangere fellesturer for ungdom. Hvilke aktiviteter/ turer kunne du tenke deg å vært med på?

Prioriter fra 1 til 10. Skrive 1 ved den aktivitet/ tur du mest kunne tenke deg.

 

Dagsturer:

Alpintur:     1/0 2/0 3/0 4/0 5/0

Teater:        1/0 2/1 3/0 4/0 5/0

Fisketur:     1/0 2/0 3/0 4/0 5/0

Konserter:  1/1 2/0 3/0 4/0 5/0

Fotb.kamp: 1/1 2/0 3/0 4/0 5/0

Shoppingtur:   1/0 2/0 3/1 4/0 5/0

Hyttetur:          1/0 2/0 3/0 4/0 5/0

Paintball:         1/0 2/0 3/0 4/0 5/0

Go –kart:          1/0 2/0 3/0 4/0 5/0

Fornøyelsesp:  1/0 2/0 3/0 4/1 5/1

Motorsportsarr:  1/0 2/0 3/0 4/0 5/0

Måneskinnstur:   1/0 2/0 3/0 4/0 5/1

Ake-/ kjelketur:   1/0 2/0 3/0 4/0 5/0

Annet:

 

Weekendtur

Storbyferie. Evt. utlandet:          1/0 2/0 3/1 4/0 5/0

Større idrettsarrangement:         1/0 2/1 3/0 4/0 5/0

Vintersportsdestinasjoner:         1/0 2/0 3/0 4/0 5/0

Scootertur til Sverige:                1/0 2/0 3/0 4/0 5/0

Festivaler:                                1/0 2/0 3/0 4/0 5/0

Dansketur:                               1/0 2/0 3/0 4/1 5/0

Annet: